Av Sigbjørn Sangesland, professor ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk

Metodene for økt oljeutvinning (IOR) omfatter boring, oppsprekking, stimulering, brønnvedlikehold og kunstig løft. Brønnboring på norsk sokkel er imidlertid kostbart. Boreeffektivitet/antall brønner per rigg viser en nedadgående trend. Dette er en utvikling som kan endres blant annet ved bruk av ny teknologi og økt grad av automatisering.

Behov for nye systemer og løsninger

Nye systemer for å styre borehullstrykket vil bidra til redusert nedetid og mulighet for å bore lengre seksjoner. Dette vil bidra til enklere og mindre energikrevende brønner med tilhørende reduksjon i CO2-utslipp. Marginale felt, for eksempel grunne felt i Barentshavet, vil sannsynligvis kreve nye løsninger for boring av avlastningsbrønner og forenkling av havbunnsløsninger.

En pågående aktivitet for å redusere boretiden tar sikte på å samle alle oppgaver innenfor tilvirkning av brønner i et felles datasystem. Når planer/program, krav og kontrakter, også videre, inngår i samme system, vil programmet varsle når for eksempel materiell må mobiliseres og sendes. I tillegg rapporteres brukstid som danner grunnlag for fakturering.

Repetert seismikk

Repetert seismikk (4D) brukes i dag på de fleste felt i Nordsjøen for å finne lommer som ikke er drenert eller som det vil ta urimelig lang tid å drenere fra eksisterende brønner. Ved å identifisere slike lommer kan nye boremål planlegges.

Teknologiutviklingen må bidra til nye system og metoder som muliggjør enklere pluggeoperasjoner med minimalisert bruk av kostbar riggtid.

Metoden minsker også risiko knyttet til brønnoperasjoner ved at deteksjon av gasslekkasjer fra reservoaret og eventuelt unaturlig trykkoppbygging over reservoaret kan detekteres. Metodene for utvidet oljeutvinning (EOR) omfatter polymerflømming, vannavstengning, vannflømming tilsatt kjemikalier (og/eller nanopartikler), lavsalin vannflømming, mikrobiell EOR (MEOR) og CO2 flømming.

Kunnskaps- og teknologiutviklingen må lede til bedre forståelse av sammenhenger mellom reservoarkompleksitet og utvinningsgrad. Dette krever integrasjon og tolkning av statiske og dynamiske data, som for eksempel seismikk, brønnlogger, kjerner, brønnmonitorering og produksjonsdata.

Mulig implementering av regelverk

Permanent brønnplugging blir en betydelig aktivitet fremover. Mange brønner av eldre dato har utilstrekkelig integritet. Dette innebærer ofte kostbar reparasjon, for eksempel fjerning av lengre rørseksjoner. Teknologiutviklingen må bidra til nye system og metoder som muliggjør enklere pluggeoperasjoner med minimalisert bruk av kostbar riggtid.

Utover det som er nevnt, bør det vurderes om regelverk kan lempes på for å oppnå enklere løsninger samtidig som sikkerheten blir tilstrekkelig ivaretatt.