En av de store utfordringene aktører som etablerer seg i nordområdene møter, er det arktiske klimaet. Med ekstremt lave temperaturer, vind og is, utsettes arbeiderne for helt ny risiko. Hilde Færevik er forskningsleder for en tverrfaglig gruppe kalt SmartWear ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling helse. Hun har kartlagt hva som skjer med mennesket i ekstreme arbeidmiljø. SmartWearteamet har også utviklet personlig sikkerhetsutstyr i samarbeid med industripartnere, blant annet en helikopter - transportdrakt som er tilpasset det arktiske klimaet.

Lite kunnskap

– De som jobber i Barentshavet er opptatt av at de skal ha samme sikkerhetsnivå som de som jobber i Nordsjøen. Man har andre utfordringer i arktiske strøk – ikke bare med tanke på kulde, men også i forhold til sterk vind og bølger. I tillegg utfører de operasjoner både over åpent hav og over is. Det gir nye utfordringer og risiko, sier Færevik, og legger til at det i dag finnes for lite kunnskap om hvordan de klimatiske forholdene påvirker mennesket.

– Når det kommer til verneutstyr, er det en utfordring om verneutstyret er godt nok og gir god termisk beskyttelse.

– Det blir for eksempel vanskelig å gjøre ting med hendene når håndtemperaturen synker under 15 kuldegrader. Da får man problemer med å utføre helt enkle ting som å knytte skolissene, og risikoen for å gjøre feil øker. Færevik jobber også med utvikling av personlig verneutstyr, sier Færevik og fortsetter:

– Når det kommer til verneutstyr, er det en utfordring om verneutstyret er godt nok og gir god termisk beskyttelse. Hva skjer for eksempel når man bruker hørselsvern, hjelm og hette i ekstrem kulde? Vil hørselsvernet svekkes på grunn av at du må bruke balaklava under? Og hva med ising av utstyr, som for eksempel øyevern, sier SINTEF forskeren, som nylig har utarbeidet en ny overlevelsesdrakt på oppdrag fra en av operatørene på Goliat.