Oljeindustrien er i voldsom endring, der jakten på kosteffektive løsninger tvinger frem forenkling og standardisering, og der operatørene søker de billigste og beste alternativer. Tradisjonelle kontrakter utfordres av konkurranseavtaler og kampanjevedlikehold. Spesialistene får oppdrag direkte knyttet til deres egne standardprodukter, løsninger og dokumentasjon. Man ser på bedre samhandling mellom operatør, hovedleverandør og spesialister, og viljen til å utfordre vedtatte sannheter og arbeidsformer synes avgjort til stede. 

Fortsatt sliter mange selskaper, og vinteren 2017 blir nok tøff for dem som allerede har trukket kassakreditten i bunn. Likevel tyder mye på at høsten 2016 representerte det absolutte bunnpunkt i nedgangssyklusen. Oljeselskapene og deres leverandører har kuttet stab og kostnader og effektivisert i en slik målestokk at store prosjekter er blitt robuste selv med oljepriser under 30 dollar fatet. For kort tid uttalte Statoils toppsjef Eldar Sætre at han knapt har sett slike muligheter som hans selskap har i årene fremover. Den største usikkerheten ligger i om bransjen klarer å holde på kostnadsnivået som nå er oppnådd, eller om prisspiralen settes igang igjen når oljeselskapene kommer på banen med nye prosjekter i stor skala.

Etter nedgang kommer oppgang

Verden vil fortsette å etterspørre olje og etter flere år med stor nedgang i investeringsnivået globalt tyder alt på et fremtidig underskudd på olje. Dette gapet må fylles og tar vi historien til hjelp har det vist seg at etter nedgang kommer en oppgang. Min karriere i oljebransjen startet i 1982 og dette er fjerde gangen jeg opplever en dramatisk nedgang. Under den tredje oljekrisen rundt årtusenskiftet var et av Oljeindustriens Landsforenings scenarioer at "sistemann som forlater sokkelen slukker lyset". Siden er det investert mellom 1500-2000 milliarder kroner.

Spørsmålet er om vi denne gang har lært? Har vi klart å standardisere? Er incentivmodellene endret? Premieres god gjennomføring? Hvordan kan vi endre dokumentasjonskravene, kontraktene og risikoen som er mer rigid enn noen gang? Tusenvis av arbeidsplasser, milliarder i skatteinntekter og viktige deler av Norges økonomiske fremtid avhenger av at vi holder hodet kaldt i månedene fremover.

Må holde tilbake prisgaloppen

Dersom oljeprisen bikker både 60 og 70 dollar fatet og oljeindustrien klarer å holde kostnadene under kontroll, slik de nå prøver, kan blir det fortsatt mange spennende utbyggingsoppgaver. Utfordringen blir altså å holde tilbake prisgalloppen dersom det først eksploderer igjen. Og å erstatte den ekspertisen som nå daglig går tapt.

Personlig tror jeg at norsk sokkel får sin renessanse fra 2018 og noen år fremover. Et stort funn a la Johan Sverdrup ville selvsagt ha hjulpet på. I det lengre perspektivet er jeg mer usikker. Klimautfordringene i verden er nå så åpenbare at det må settes begrensninger på fossile energikilder og åpnes for mer bruk av fornybar. Dessuten går batteriteknologien fremover med stormskritt. Dette kan skape store endringer i energiforbruket. For alle som er opptatt av hva som skal komme "etter oljen" er dette perspektiver som kan endre oljebransjen slik vi kjenner den. Det må vi ta inn over oss enten vi liker det eller ikke.

 

Av Helge Keilen, redaktør, Offshore Media Group