Ved å repetere innsamling av 3D-seismikk eller gravimetri over produserende felt, øker man i realiteten dimensjonene til 4D. Dermed kan vi nesten i realtid se hvordan feltene endrer seg i takt med at man tar ut olje og gass. Fagområdet kalles ofte også Geofysisk reservoarmonitoring (GRM).

– Med denne informasjonen kan vi lettere finne ut hvordan vi kan få ut mest mulig hydrokarboner av feltet, forteller prosjektleder for Statoils GRM-satsing, Ivar Andreas Sandø.

4D-seismisk monitorering er i prinsippet enkelt. Hvis et produserende felt har seismiske data fra både før og under produksjonen, kan endringer i reservoaret beregnes. Etter hvert som hydrokarboner erstattes med vann og trykket i reservoaret endrer seg, vil også de seismiske dataene endre karakter.

– Vi oppfordrer våre folk til å skreddersy løsninger for hvert felt. GRM er kommet langt på norsk sokkel, og vi vil også ta kunnskapen herfra med oss ut i verden.

– Basert på slike 4D-studier kan man estimere effekten av endringene under produksjon og også lokalisere hvor i reservoaret de største endringene skjer. Den store fordelen er at vi får et volumetrisk bilde av hele reservoaret, sier Sandø.

Pionerarbeid

På norsk sokkel har Statoil vært en pioner i verden med å ta i bruk teknologier for å øke utvinningsgraden. Det har vært en rivende teknologiutvikling innenfor geofysikk for bruk i petroleumsindustrien siden introduksjonen av 3D-seismikk på slutten av 1970-tallet.

Metoder for å kartlegge mer enn hovedstrukturer i undergrunnen er nå i bred anvendelse på alle felt.  Osebergfeltet var pilotprosjekt for bruk av 4D-seismikk allerede i 1990.

Ytterligere forbedringer

Ulempen med tradisjonell seismikk ved å skyte med kabler på overflaten, er at kablene ligger og drifter i vannet. På grunn av varierende strøm- og bølgeforhold, kan det da bli vanskelig å repetere målingene nøyaktig nok.

– For å øke nytteverdien ytterligere, søker vi forbedringer i målenøyaktighet. En metode er å åpne for mer bruk av havbunnsseismikk, det vil si at vi plasserer mottakerne (geofoner/hydrofoner) på havbunnen, sier Sandø.

En annen mulighet som vurderes, er å grave ned mottakerkablene på havbunnen og dermed etablere et permanent overvåkingssystem.

– Det er en enorm spredning av modenhetsgraden i porteføljen vår. Derfor er det nødvendig å utvide verktøykassen. Vi oppfordrer våre folk til å skreddersy løsninger for hvert felt. GRM er kommet langt på norsk sokkel, og vi vil også ta kunnskapen herfra med oss ut i verden. I tillegg må teknologien tilpasses hvert enkelt felt. Det kan være store forskjeller på hvordan man gjør ting, sier GRM-lederen.