Oljebrønner som blir bygget i norsk sektor i dag konstrueres etter en streng offentlig standard. For 20–40 år siden var imidlertid ikke standarden like streng og teknologien ikke like god, og det kan by på utfordringer. Olje- og gassproduksjon fører også til endringer i reservoarene som skaper utfordringer. Blant annet kan bevegelser i reservoarene føre til bevegelser i brønnen.

– Fôringsrør kan få skader og det kan bli registrert hydrokarboner i ringrommet. Da er man imidlertid klar over problemet og leser av trykket i ringrommet. Det foretas monitorering av den type skade, sier Risk Advisor i Sirex AS, Robert Schumacher.

– Statistikk viser at det normalt er høyere sannsynlighet for feil under boring av en undersøkelsesbrønn enn ved produksjonsboring siden man her vet mindre om grunnforholdene.

Betong pumpes inn

I noen brønner sendes det ned utstyr for å sjekke skader. Dersom det oppdages at brønnen er alvorlig skadet, vil produksjonen stoppes og brønnen plugget.

– Dette kan være problematisk. Det spørs hvor store skadene er. Det er mulig å sette flere lag med betong i brønnen. Betongen pumpes inn i brønnen og hindrer gassen i å komme opp, sier han.

Jo dypere man kan plugge en brønn, desto bedre er det. Det kan også være olje og gass over reservoaret. Hydrokarboner kan lekke fra et reservoar med høyere trykk til et med lavere trykk.

– Man vil hindre at olje eller gass kommer opp langs fôringsrør og opp til sjøen. Betong kombinert med plugger i røret er da sikreste måte.

God kompetanse viktig

Schumacher mener norske selskap har god ekspertise og kompetanse til å vurdere forholdene, og dette er viktig.

– Det er imidlertid ikke alt man kan klare. Store utslipp er lite sannsynlig, men hydrokarboner kan migrere som bobler på utsiden av fôringsrørene hvis ikke brønnen er plugget på riktig måte, påpeker han.

– Man må hele levetiden teste at ventilene fungerer og vurdere hele integriteten av brønnen.

Det blir stadig flere gamle brønner på norsk sektor, og dette kan innebære en del ekstra jobb.

– Alle brønner som er boret i Norge må en dag plugges igjen på en sikker måte. Da kan det oppstå utfordringer. NORSOK har standarder for hvordan brønner skal plugges.

Jevnlig testing

Det er hele tiden viktig å vurdere konsekvenser. For eksempel vil oljen i et reservoar som er blitt oppbrukt ikke lenger strømme av seg selv. Bruk av vann- eller gassinjeksjon kan imidlertid øke trykket i reservoaret, og i noen tilfeller overtrykke reservoaret. Gassløft er også brukt for å øke produksjonen. Her er det viktig at alle barrierer er tette.

– Ventilene må testes jevnlig som ved nye brønner. Man må hele levetiden teste at ventilene fungerer og vurdere hele integriteten av brønnen.

Risiko under boring

Statistikken viser at det er større mulighet for at noe går galt med brønner som er under boring enn de som allerede er i produksjon.

– Under boring er det slamsøylen som er primærbarrieren, mens i en produserende brønn er det nedihulsventil og kompletteringsstrengen med pakning. Det er egentlig liten risiko, men under boring er det alltid en mulighet for utblåsning. Statistikk viser at det normalt er høyere sannsynlighet for feil under boring av en undersøkelsesbrønn enn ved produksjonsboring siden man her vet mindre om grunnforholdene. Men endringer i reservoarene under en plattform kan også føre til utfordringer under produksjonsboring, noe som øker sannsynligheten for feil, sier Schumacher.

Over 2000 lete- og produksjonsbrønner er boret på norsk kontinentalsokkel. Petroleumsressursene som hittil har vært enklest tilgjengelige, er gjerne blitt produsert på en måte som gjør boringen vanskeligere for gjenstående brønnmål. I dag må boringen nå lenger ut. Dette vil da være til prospekter virksomheten har mindre kunnskap om. Her kan det være nye og vanskeligere trykk- og temperaturforhold i reservoarene.

Nye teknologier

Mange av feltene på norsk sokkel nærmer seg sluttfasen. Nedtapping av reservoarene har medført endringer i trykkforholdene i undergrunnen og redusert mulighetene for bruk av konvensjonell boreteknologi. Bore- og brønnteknologier er under kontinuerlig utvikling og kan kompensere for tekniske problemer. Samtidig åpner nye løsninger for å utnytte ressursene bedre.