Norge har rundt 103 000 kilometer kystlinje. Det er over dobbelt så langt som rundt jorda. Oljevirksomheten på norsk sokkel kryper stadig nærmere land. Og dette landet skal vernes mot utslipp. Med så mye kyst, er det klart at dette er en utfordring.

– Aktiviteten på sokkelen er stor, med mye letevirksomhet og nye utbygginger. Nye områder er tatt i bruk, og det er også stadig flere aktører på sokkelen. Dette gjør utfordringene rundt oljevernberedskap større, sier seksjonssjef i seksjon for petroleumsvirksomhet i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Hanne Marie Øren.

Vil få kontroll på sikkerhet

I dag er rundt 40 operatører på norsk sokkel. Dette er en stor økning i antall sammenlignet med bare for noen få år siden. Mange av de nye operatørene er små på norsk sokkel og har små organisasjoner i Norge. Det er operatørene som skal sørge for at vi ikke får uhellsutslipp. Og hvis uhellet skulle være ute, er det de som er ansvarlig for at beredskapen er god nok til å håndtere det som måtte komme av utslipp, også i kyst- og strandsonen. Denne utviklingen gjør at Klif gjerne vil vite mer om hvordan bransjen følger opp oljevernberedskapen.

– Utfordringene ligger både i vær, vind og temperatur. Men også i avstander til utstyr og folk.

– Vi har sendt et brev til bransjen og bedt om en samlet gjennomgang av situasjonen og en vurdering av om oljevernberedskapen på sokkelen er tilstrekkelig, sier Øren, som ikke vil spekulere i hvorvidt beredskapen er god nok.

– Det er jo for å finne ut av dette vi har bedt om disse opplysningene.

Nye utfordringer

Det antas å være store olje- og gassressurser i nord. Men her er utfordringene større, både i forhold til drift, sikkerhet og oljevern. Klimaet setter mannskap og teknologi på tøffe prøver.

– Utfordringene ligger både i vær, vind og temperatur. Men også i avstander til utstyr og folk. Særlig is gir nye utfordringer innen beredskap. Det vil være utfordrende å håndtere oljesøl i områder med mye is, forteller seksjonssjefen.

I brevet til næringen påpeker Klif også at dagens beredskapsløsninger, særlig for leteboringer, preges av kostbare ad hoc-løsninger. Mer helhetlige og permanente beredskapsløsninger vil kunne gi en bedre beredskap.

Kystnært

Jo nærmere oljeinstallasjonene kommer land, desto kortere tid vil det kunne ta før et oljeutslipp når land. Derfor må utslippet kunne oppdages raskt og nok utstyr være på plass tidlig for å samle opp mest mulig ute på havet for å unngå skade på sårbare ressurser inne ved kysten. Dette er en klar utfordring. Å rydde opp i olje som har kommet inn til land, er både tid- og ressurskrevende.

– Det kan også være vanskelig å bygge god nok beredskap i flere nye områder fordi tilgang på ressurser, logistikk og infrastruktur vil sette begrensninger, sier Øren og drar parallellen til det store utslippet i Mexicogolfen.

– Hendelsen i Mexicogolfen viser hvor store konsekvenser store utslipp kan få. Dette er noe bransjen må ta på største alvor, og de må være forberedt på at lignende kan skje også på norsk sokkel.

Hun påpeker at mye bra arbeid er gjort hos operatørene, som utvikling av nye tekniske løsninger for deteksjon, oppsamling og ikke minst utstyr for å stanse en utblåsning. Dette vil kunne begrense miljøskader ved store og langvarige utslipp av olje.

– Det er utviklet en «cap» som trolig kan stanse utblåsninger langt raskere enn tidligere, da det måtte bores nye brønner for å stoppe utblåsninger, sier hun.

En slik «cap» er i dag operativ og plassert i Stavanger.