• For å forhindre at hanngrisene skal bli kjønnsmodne blir 800.000 griser hvert år kastrert i Norge. Dette gjøres for å forhindre rånelukt og smak av kjøttet, sier Ivar Gulla som er markedssjef for Orion Pharma.

Reglene for kastrering av griser er strenge i Norge. Inngrepet må utføres av en veterinær som benytter lokalbedøvelse. Allikevel blir kastrerte griser satt tilbake i bingen uten at operasjonssåret sys igjen.

  • I grisens miljø er det naturligvis både grisemøkk og godt med bakterier som kan skape en lokal betennelse eller en systemisk infeksjon. I tillegg til dårlig dyrevelferd fører dette til at grisen ikke vokser og trives like bra som den ellers ville gjort.

Bedre trivsel

Vaksinekastrering er mye mer skånsomt for grisene enn kastrering med kniv. Ved vaksinering får grisen kun to små stikk med fire ukers mellomrom. Dette medfører at grisens immunforsvar lager antistoffer mot den substansen som utløser kjønnsmodningen. Dermed blir kjønnsmodningen utsatt og det dannes ikke rånestoff i kjøttet.

  • Grisen vokser raskere og trives bedre. I tillegg får bonden en økonomisk gevinst ved en høyere daglig tilvekst og kjøtt med høyere kjøttprosent. Forbrukerne ønsker kjøtt med mindre fett, så dette er også bedre betalt. Grisen trenger også mindre for, opplyser Gulla.

Forbrukeren får dermed også kjøtt fra griser som har hatt et bedre liv.

Hindrende gebyrer

Vaksinen ble først utviklet i Australia i 1998. Siden har over 70 millioner griser verden over blitt vaksinekastrert. I 2009 ble vaksinen godkjent i Europa. Det har imidlertid tatt lang tid å få bøndene til å ta i bruk den nye metoden. Blant annet har man fra slakterihold vært skeptiske og ikke stolt helt på at kjøttet ikke ville inneholde rånesmak. Slakteriene innførte derfor spesielle gebyrer for kontrollen av vaksinerte griser, hvilket også har bidratt til å hindre bruk og omfang av denne metoden.

  • Fra vaksinen ble godkjent i Norge er over 20.000 vaksinerte griser slaktet og det fungerer bra både hos bonden og på slakteriet, sier Gulla.

God tilvekst

  • Vi kommer ikke til å gå tilbake til manuell kastrering med kniv. Vi synes erfaringene med å bruke vaksine er gode, og vi har brukt den i to år, sa svineprodusentene Berit Kløvjan og Knut Voll til fagbladet Svin tidligere i år.

De opplyser videre at grisene har vært friske og at tilveksten på rånene har vært på over 1200 gram per dag. Dette er ifølge Ivar Gulla en veldig god tilvekst.

  • Bransjen regner en daglig tilvekst på 1000 gram som bra, så over 1200 gram per dag må regnes som særdeles god.

Lavere dødelighet

Orion Pharma har solgt og markedsført vaksinen siden 2009. Det er imidlertid først nå norske bønder har gjort så gode erfaringer at interessen har tatt seg opp.

  • I dag er det 32.000 hanngriser som slipper kastreringskniven hvert år. Men selv om dette høres ut som et høyt tall er det fortsatt kun fire prosent av årsproduksjonen i Norge, sier Gulla.

Vaksinekastrering gir også lavere dødelighet blant grisene. Ved en undersøkelse av to grupper, den ene med vaksinerte griser og den andre med fysisk kastrerte griser, var forskjellen stor.

  • Dødeligheten i den tiden grisungene gikk hos purka var 1,6 prosentpoeng lavere blant grisene som ble vaksinekastrert. Ved en dødelighet på 5,7 prosent blant de som ble kastrert med kniv, var dødeligheten blant de vaksinerte på 4,1 prosent.

Mindre antibiotika

Det er vanskelig å måle dyrevelferd. For eksempel kan et dyr ha fått en betennelse i kroppen som ikke synes, men som gir nedsatt trivsel og dårligere vekst.

  • Men de som ser grisene daglig mener vaksinerte griser trives bedre og har mindre sykdommer. De har også lavere forbruk av antibiotika, og dermed er faren mindre for at grisene utvikler resistens, forteller Gulla.