Dette er bakgrunnen til et nytt prosjekt som ledes av Møreforskning. Prosjektet «Energieffektiv prosessering av makroalger i blå-grønne verdikjeder» har fått forkortelsen PROMAC, og skal fokusere på hvordan biomasse fra tang og tare kan prosesseres og raffineres slik at det kan brukes som menneskemat og dyrefôr.

Annelise Chapman, prosjektleder PROMAC. Foto: May Britt Haukås

- Det er mange uutnyttede ressurser i havet, og hvis vi kan bruke havet til å dyrke nye proteinkilder vil vi verken beslaglegge landareal eller forbruke ferskvannsressurser, sier Annelise Chapman som leder PROMAC.

Det er tre arter som prosjektet fokuserer på; Sukkertare, Butare og rødalgen Søl. Forskerne ser på hvor stor variasjon det er i selve råvarene og hvordan innholdet av protein og andre verdifulle innholdsstoffer endrer seg i forhold til årstider og lokalitet, inkludert variasjoner mellom det som er høstet i Nord-Norge, Sør-Norge, på Island eller i Frankrike.

Utvinner og tar vekk

Tang og tare består av mye bra proteiner, mineraler og helsefremmende stoffer. En av de store utfordringene i prosjektet er å finne ut hvordan man kan foredle råstoffet på en slik måte at verdifulle komponenter blir utvunnet på en effektiv måte.

- Siden tang og tare også blir påvirket av forurensing og kan inneholde stoffer med negativ effekt på fordøyelighet og helse, så forsker vi også på hvordan vi kan forbedre råmateriale og få vekk ugunstige komponenter, forklarer Chapman.

Stabilisering og foredling

PROMAC-prosjektet forsker på alle prosessene fra råstoff til ferdig produkt. Siden innholdet av vann i tang og tare er på cirka 90 prosent, gjelder det som oftest å tørke fersk biomasse først, slik at produktet blir stabilt og kan videreforedles over tid.

- Vi forsker mye på ulike tørkeprosesser og tester både lufttørking og frysetørking. Hvordan vi gjør dette har stor betydning for de ferdig produktene. For høy temperatur kan for eksempel ødelegge enkelte vitaminer, så derfor må temperaturen og metoden vi bruker være tilpasset slik at vi får de produktegenskapene vi er ute etter.

Overskuddsenergi til prosessering

Tørkeprosessene krever mye energi. Derfor ser forskerne etter kystnære industrianlegg som har overskuddsenergi og ser på mulighetene for å bruke slik overskuddsenergi til prosessering.

- Tafjord Kraftvarme i Ålesund er en av industripartnerne i PROMAC, og der forbrenningsanlegg som gir overskuddskraft om sommeren blir brukt som pilot for utredninger rundt bruk av overskuddsenergi for tørke- og foredlingsprosesser av tang og tare. Mens flere prosesser er viktige for å lage menneskemat ut av tare, eksempelvis modning, jobbes det mye med raffinering av råmateriale når taren skal brukes til dyrefôr. For at proteiner, vitaminer og mineraler skal være godt fordøyelige for eksempelvis gris eller sau, forsker vi fram de beste ekstraksjonsmetodene til dyrefor tilpasset relevante husdyr. Foringstester skal hjelpe oss med å finne de beste løsningene her, sier Chapman.

I alle deler av prosjektet jobber forskerne tett sammen med industripartnerne, som gir innspill på hva markedet trenger, slik at de nye verdikjedene med tang og tare som råstoff blir knyttet sammen helt fra høsting til forbrukeren.

I alle ledd er bærekraft et viktig tema. Begrepet inneholder både miljø- og økonomiske vurderinger, og ikke minst hva som passer til det nordiske samfunnet. Derfor er også forskere med på laget, de vurderer logistikk, økonomi og livsløp til tare-produktene fra A til Å. Prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådets BIONÆR-program, startet opp 1. januar i år og skal vare i fire år.

Forskningspartnerne i prosjektet:

  • NIBIO
  • SINTEF Fiskeri og Havbruk
  • SINTEF Material og Kjemi
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU
  • Høgskolen i Ålesund
  • Det franske forskningsinstitutt CEVA
  • Islandske FoU-institusjon Matis
  • Sveriges Landbruksuniversitet

Prosjektet har medvirkning og får støtte fra en rekke relevante næringsaktører:

  • Tafjord Kraftvarme AS
  • Felleskjøpet Fôrutvikling
  • Firmenich Bjørge Biomarin
  • Hortimare
  • The Northern Company
  • Marinox
  • Orkla Foods Norway
  • ARENA klyngen Legasea