Den landbaserte matindustrien og sjømatindustrien samarbeider nå om næringslivets bioøkonomistrategi. De ser frem til et samarbeid som vil gi bedre ressursutnyttelse, nye produkter og mer verdiskaping kombinert med et vesentlig lavere karbonavtrykk.

- Vi gir honnør til det arbeidet regjeringen og stortinget har satt i gang, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge og Petter Brubakk som er administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

- Arbeidet med å utvikle næringslivets bioøkonomistrategi skjer på vegne av hele NHO fellesskapet. Våre to landsforeninger skal ha en tung koordinerende rolle siden svært mange av bioøkonomibedriftene er organisert i nettopp våre landsforeninger. Bioøkonomien består av næringer i ulike sektorer - derfor er det viktig å se helheten i bioprodusjonen på land, i havet og i skogen, sier Ystmark.

- Den totale biomasseproduksjonen vi har fra land, hav og skog i Norge er formidabel både i en europeisk og global sammenheng. Norge har store fortrinn når det kommer til utnyttelse av biomasse. Vi har naturressursene, vi har rikelig med energi, vi ligger langt fremme teknologisk og vi har gode fagmiljøer. Derfor bør vi ha gode muligheter både til å dyrke frem nye råstoff, men også å bruke råstoffet på nye måter, sier Brubakk

Bærekraft og konkurransekraft

Skal vi lykkes med å møte alle utfordringene Norge og verden står overfor må vi forene bærekraft og konkurransekraft, og vi må stille strenge krav til varene vi selv produserer og de vi importerer.

Norsk økonomi og norsk matproduksjon er i dag avhengig av internasjonal handel med varer og tjenester. Soya er en viktig proteinkilde som vi i dag importerer til bruk i både kraftfôr og fiskefôr, og som bidrar til å sikre produksjonsvolum og konkurransekraften til norsk kjøtt- og fiskeproduksjon.

Mange bedrifter arbeider nå for å øke produksjonen av protein på norske arealer og ressurser. Men det kan ta tid, og i mellomtiden er det viktig å stille krav til at de råvarene vi importerer er produsert ansvarlig. All norsk import av soya er i dag miljøsertifisert og gjør norsk fôrbransje til en stor og viktig aktør i dette markedet.

Nye bruksområder

- Norge har et kjempepotensial innen havbruksnæringen. Skal vi øke produksjonen vesentlig, så trenger vi mer fôr. Næringen er allerede i gang med spennende prosjekter. Både mulighetene for å dyrke mer av fôrråvarene i havet, og bruk av avskjær fra silde- og lakseproduksjonen. I dag blir nærmest alt nyttiggjort til fôrprodukter både på landbruks- og sjømatsiden, sier Ystmark.

- Vi ser noe av den samme utviklingen i kyllingindustrien. Ved hjelp av forskjellige metoder trekker de ut ulike komponenter i avskjær og bein fra kyllingen, om kan inngå i nye produkter som for eksempel kosmetikk og i medisiner. Når råstoffet utnyttes slik, kan avskjæret bli like mye verdt som kyllingfileten, tilføyer Brubakk.

Globalt kappløp

Norge er ikke alene om å arbeide med bioøkonomi, og på mange måter er vi med på et globalt kappløp:

- Det at vi samordner oss gjør at vi kan gi gode innspill og være viktige premissleverandører til det strategiarbeidet som regjeringen jobber med akkurat nå. Det er viktig at bedriftene stimuleres til å tenke i en bioøkonomisk retning. I tillegg må forskning og utvikling på dette området styrkes, samtidig som myndighetene må bruke virkemiddelapparatet målrettet til å utløse det store potensialet vi har innen norsk bioøkonomi, sier Ystmark.

- Vi har teknologien, kapitalen og ikke minst en stor ressursbase. Vi har absolutt alle forutsetninger for å lykkes med en satsing på bioøkonomi og videreutvikle produksjonen av mat med utgangspunkt i norske ressurser, avslutter Brubakk.

Fakta - Regjeringens bioøkonomistrategi

  • Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi.
  • Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, næringsminister Monica Mæland og fiskeriminister Elisabeth Aspaker har ansvaret for utarbeidelsen.
  • Bioøkonomistrategien skal utvikles i et samarbeid mellom alle berørte departementer.
  •  Virkemiddelaktører, næringsliv, organisasjoner og kunnskapsmiljøer vil også trekkes med i arbeidet.
  • Strategien skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2015.

Kilde: Bondebladet