Frukt og grønnsaker inneholder en rekke næringsstoffer, vitaminer og antioksidanter som kroppen trenger og som bidrar til et sunt kosthold. Frukt og grønt er en viktig del av kostholdet og kampanjer som «5 om dagen» bidrar til at norske forbrukere har blitt enda flinkere til å spise frukt og grønt. - 5 om dagen er en enkel måte å tallfeste at man bør spise fem enheter med frukt og grønt, enten det er i form av et glass juice, en gulrot eller et eple, sier Tom Roterud som er KSL-sjef i Matmerk. Altså ansvarlig for Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)

Kort vei til markedet

Både norske og utenlandske jordbruksprodukter som vi finner i butikkene holder stort sett høy kvalitet. Imidlertid har de norske produktene en stor fordel ved at de har kort vei til markedet. - Ferskheten har mye å si i forhold til kvalitet, næringsverdi og smak. De norske grønnsakene kommer raskt ut til forbrukeren, de er ferskere og det er et konkurransefortrinn, forklarer Roterud.

Mindre sprøytemidler

Det norske klimaet gjør at vi trenger mindre sprøytemidler enn de gjør i mange andre land.

- Kalde vintre og frost gjør at skadedyr utryddes og at smitsomme plantesjukdommer ikke spres. Dessuten er vi strengere i Norge, noen plantevernmidler som brukes i andre land, har vi forbud mot. Antigromiddel som potetene kan gasses med har vi ikke lov å bruke på poteter som skal på det norske forbrukermarkedet, forklarer Roterud.

Kaldere klima og lange lyse netter

Det kalde klimaet og de lange lyse nettene har mye å si for smaken til de norske produktene.

- De norske eplene er i verdensklasse og det er ingenting som slår den gode syrlige smaken. Det samme gjelder for jordbær og mange andre produkter. Årsaken er at frukten i Norge modnes saktere og da får vi en bedre og mer konsentrert smak, sier Roterud, og fortsetter:

- Se for eksempel på fjellmandelpoteter fra Oppdal. Det er mye mer smak på den poteten enn det er på mange andre sorter, den vokser saktere på fjellet og får derfor mer smak.

Vekst og produktutvikling

Aktive produsenter som samarbeider tett med salgsleddet og industrien om produktutvikling har vært nøkkelen til flere suksesshistorier i landbruket. I potetindustrien har de for eksempel fått frem potettyper som egner seg spesielt godt til produksjon av pommes frites.

- Noe av det samme ser vi innen salget av bær. For ti til tolv år siden omsatte man kanskje 30 tonn bringebær i året, i dag omsetter vi mer enn 1000 tonn årlig. Her har produsentene både sett på ulike sorter, dyrkningsteknikker og ikke minst på hvordan de skulle få en rask distribusjon til forbrukerne.

Og fortsatt finnes det mange andre produkter der ute, så vi vil nok få et enda bedre tilbud av norske frukt og grønnsaker i årene som kommer, sier Roterud til slutt.