Anniken Magerholm Fet er direktør for det strategiske forskningsfeltet NTNU Bærekraft. Hun mener det er viktig å implementere ting i næringslivet.

- Uten industrien får vi ikke det drivet vi trenger, og industrien trenger kompetanse om grønnere teknologi. Derfor jobber vi tett med næringslivet i mange prosjekter. Norge skal omstilles, og da må alle spille på lag, forteller Magerholm Fet.

Havrom er ett av de andre satsningsområdene ved NTNU.

- Vi er heldige som har havet mener Ingrid Schjølberg, Direktør for NTNU Havrom.

- Havet er en ressurs som kan gi mat, mineraler og energi til verden. NTNU har bidratt og vil fortsette å  bidra til en kunnskapsbasert utvikling av marin og maritim sektor i Norge. Dette gjelder blant annet miljøvennlig skipstransport, utforskning av Arktis og havdypet.

Pilotprosjekter

I tillegg vil kunnskap om ny mat, mineraler og energi fra havet være viktig fremover. NTNU Havrom etablerer en rekke pilotprosjekter innenfor områder der Norge har behov for ny kunnskap og innovasjon.

Kjell Inge Reitan er professor ved Institutt for biologi, og har en koordineringsrolle i bærekraftig sjømat og marine ressurser innenfor NTNU Havrom.

- Vi har etablert en pilot som heter «Miljøinteraksjoner i sjøbasert havbruk», fordi vi trenger bedre forståelse av hvordan havbrukskulturen innvirker det marine miljøet og vi ser for oss 13 nye  stillinger i denne piloten og vil utnytte NTNUs samlede kompetanse innen havbruksforskning.

- Pilotprosjektet har en bredde som inkluderer forskjellige arbeidsområder som avfallsproblematikk i både vannsøylen og på sjøbunnen, spredning og biologisk bekjempelse av lakselus, landbasert produksjon av stor fisk, nye produksjons-konsepter og samfunnsrelaterte aspekter av havbruksaktiviteten , forteller Reitan og legger til: Miljøaspektene i havbruk blir særlig viktig når vi skal øke produksjonen av laks ytterligere i Norge.

Matproduksjon

Dina Margrethe Aspen er forsker ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

- Vi vet at vi blir flere mennesker på jorda og at vi har behov for å sikre god, trygg og bærekraftig mat. For å si noe om miljøpåvirkninger fra maten må vi følge den gjennom hele livsløpet, fra produksjon og distribusjon til tilberedning og forbruk. Når maten ligger på tallerken har den vært gjennom et helt livsløp hvor den i hver fase har blitt fremstilt gjennom innsatsfaktorer av material og energiressurser.

- For å sikre bærekraftig produksjon av sjømat må disse strømmene identifiseres og måles, slik at beslutningstakere kan få et faktabasert og vitenskapelig grunnlag for å forstå både hvilke miljøeffekter som oppstår i livsløpet, samt hvilke prosesser og aktiviteter som har størst innvirkning og som burde forbedres. Slike metoder er også nyttige for å vurdere nye teknologi og nye praksiser i matindustrien – uten en helhetstankegang kan en stå i fare for å flytte miljøproblemer fra et område til et annet, forteller Aspen.

Pilotprosjektet i NTNU Havrom på miljøinteraksjoner i havbruk vil utvikle metodikk og data for å utvikle kunnskap om miljøeffekter på lokalt, regionalt og globalt nivå. Dette vil skape et grunnlag for en bedre beslutningstagning i industri og forvaltning, forklarer Aspen og Reitan tilslutt.

Anniken Magerholm Fet er direktør for det strategiske forskningsfeltet  NTNU Bærekraft. Dette omfatter forskning på fire spissområder

  1. Institusjonelle rammeverk om hvilke rammebetingelser som trengs for å få til det grønne skiftet. Aktuelle virkemidler for å få til en dreining mot mer miljøvennlige energiformer kan være miljøskatter og karbonskatter.
  2. Byutvikling omhandler ting som boligmasse, logistikk, IKT og energitilførsel. Målet er å optimalisere energibruk og design i byer, slik at man reduserer eksempelvis transportbehov.
  3. Biodiversitet og økosystemtjeneste omfatter påvirkningen på naturen og hva vi kan hente fra naturen. Vi har et bredt faglig tyngdepunkt og ønsker et nasjonalt senter for dette i Trondheim .
  4. Analysemetodikk dreier seg om å utvikle metodikk der vi kombinerer ulike kriterier for bærekraft. Miljøinformasjon, økonomisk informasjon og sosial påvirkningsinformasjon brukes for å optimalisere bærekraftige løsninger. 
  5. Tverrfaglige tema skal binde sammen disse fire satsningsområdene. Vi har forskere fra en rekke fakultet, fra humaniora, teknologi, naturvitenskap og ledelse. Tverrfaglighet mener vi er helt riktig fordi vi sammen kan finne de beste løsningene for bærekraftig utvikling.