– Jeg tror mange vil få hakeslepp av oppfinnsomheten til de som jukser med mat, sier Hege Finanger Bjørnbakk, Food Team Manager hos ALS Laboratory Group Norway AS.

Hun viser til olivenolje som fortynnes med billigere olje. Honning som tilsettes sukkerløsninger, enten direkte eller ved å fore biene. Parmesan som sprøytes med cellulose. Safran og paprikakrydder som blandes ut med murstein(!). Og mandler og peanøttskall som eltes inn der de ikke hører hjemme, noe som i verste fall kan ha fatale følger for allergikere. Oppsummert: «god fisk» er ikke nødvendigvis god fisk.

– Motivasjonen er penger. Det ligger store verdier i mat, noe som kan gjøre det attraktivt for svindel og forfalskning, sier Bjørnbakk.

Økende problem

Utsikten til rasker gevinster og komplekse omsetningsledd som gjerningsmennene kan gjemme seg bak, kombinert med en allmennmenneskelig tendens til å stole på varedeklarasjonen, har derfor gjort matsvindel til et økende problem. Etter den såkalte hestekjøttskandalen (se sidesak) i 2013 har likevel matjuks fått mer oppmerksomhet, både hos tilsynsmyndigheter og i den bredere offentligheten.

Så sent som i april avslørte for eksempel VG at et av Oslos spisesteder jukset med maten og byttet ut eksklusive råvarer med rimeligere alternativer. Blant annet viste det seg at «sjøtungefileten» i virkeligheten var den billige asiatiske oppdrettsfisken pangasius. Og i mars beslagla Europol mer enn 10 000 tonn mat i en koordinert, internasjonal aksjon mot matvaresvindel. Apekjøtt(!), falsk alkohol og sukker ispedd gjødsel var blant beslagene som ble gjort.

Skjerping av regelverket

– Å avdekke matsvindel er nå et prioritert tilsynsområde i EU og EØS-landene, sier Bjørnbakk.

Hestekjøttskandalen demonstrerte imidlertid hvor intrikat systemet med kjøp og salg på tvers av lovverk og landegrenser kan være.

– Det betyr at det i flere tilfeller kan være vanskelig å plassere ansvaret, forklarer Bjørnbakk

– På den annen side ser vi skjerping av regelverket, bedre rapporteringsverktøy og en mer systematisk tilnærming til problemet.

Nye metoder for å påvise juks

Det siste symbolisert ved Food Fraud Network, som koordinerer flere europeiske mattilsyn. Og FoodIntegrity, Europas største forskningsprosjekt for bekjempelse av juks og feilmerking av matvarer.

– I tillegg utvikles det stadig nye metoder for å påvise juks, sier Bjørnbakk.

– Sammen med at næringen får bedre kunnskap og økt fokus på temaet.