- Vi ser at nordmenn spiser mer sunn mat, og dermed mer frukt og grønt. Interessen for norske produkter og våre egne mattradisjoner øker, og etterspørselen etter norskprodusert frukt og grønt stiger. Norske produsenter er flinke til å tilpasse seg markedet, og kan raskt øke produksjonen når etterspørselen er der. Når det gjelder grønnsaker går det raskt å øke fra det ene året til det andre, mengden bestemmes av hvor mye frø man sår ut om våren.

- Når det gjelder poteter så må produsentene planlegge litt bedre, for en må få oppformert tilstrekkelig mengde med settepoteter før en kan selge poteter til butikkene. Derfor tar det noen år før nye sorter kommer på markedet. Å øke bærproduksjonen tar også tid, plantene må lages og plantes ut før en kan høste avling. Fruktproduksjonen tar enda lenger tid å øke. Først må trærne lages, det tar cirka to år, så må trærne plantes ut, og selv med moderne tettplantinger så går det to-tre år etter planting før en får skikkelig avling.

- I dag produseres det alt for lite norsk frukt, men det tror vi snart skal bli bedre. I våre store fruktdistrikt i Hardanger, Telemark, Buskerud og Sogn og Fjordane har det vært en storstilt aksjon for å øke produksjonen. Produsentene har ryddet gamle hager og plantet tett, med små, slanke trær som gir jevnere kvalitet og større avling. Norske forbrukere skal snart få mer norske epler med den unike smaken.

- Vi ligger langt nord, og om vi planter ut samme eplesorten som i land lenger sør, så vil eple allikevel smake annerledes hos oss. Det sørger klimaet for. Våre epler inneholder litt mindre sukker, og litt mer syre, noe som gir en unik frisk smak, avslutter Heiberg.