Oppdrettsnæringens hodepine

Lakselus koster oppdrettsnæringen over tre milliarder kroner i året, ifølge forskningsinstituttet Nofima.

Beløpet inkluderer både tapene som luseangrepet fisk representerer og kostnader forbundet med behandling.

Antall lakselus øker i takt med antallet verter (fisk), derfor er kontroll av parasitten avgjørende for å sikre produksjonsvekst også i fremtiden.

Dette er lakselus

Lakselus er et krepsdyr som finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule.

Som egg flyter den med vannmassene og kan spres over relativt store områder. Når lakselusa fester seg på en vert, vokser den videre og ender til slutt som voksen lus som formerer seg.

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og påfører fisken skade ved å spise av slim, skinn og blod. Dette åpner for andre infeksjoner fra for eksempel bakterier og sopp.

Blir en fisk infisert av for mange lus, kan den dø av skadene, fordi det kan påvirke saltbalansen til fisken.

Bruk av legemidler for å få motvirke lakselusa har over tid ført til utvikling av resistens, og oppdrettsnæringen ser nå til andre løsninger for å få bukt med det økende problemet.

Kilder: imr.no, laksefakta.no

– Lakselusen er en av oppdrettsnæringens største problem, og færre og færre hjelpemidler har god nok effekt. Lakselus-problematikken har blitt stadig mer alvorlig, innleder Kenneth Brandal, Salg- og markedssjef i Plany AS.

Han forteller at laksen har utviklet resistens mot mesteparten av de midlene som før fungerte. Selv ved utstrakt bruk av ulike kjemikalier har lusebestanden likevel fått godt feste. En må likevel merke seg at regelverket for tillatt lusenivå i et anlegg er kraftig skjerpet inn siste ti år.

– Det beste virkemiddelet mot lakselus er nå å unngå at den får kontakt med laksen til å begynne med. En lus uten vert vil nemlig ikke klare seg. 

– Oppdrett i helt lukkede systemer har ikke vært en realistisk standard i Norge, både med hensyn til kostnader og kraftbehov. Men tanken om å skjerme laksen er god, derfor utvikler vi innovative løsninger myntet på det utgangspunktet vi har i Norge.

Beskytter fisken

Plany tilbyr Plany Luseskjold som reduserer påslag av lakselus i oppdrettsanlegg. Disse skal monteres før smolten går i sjøen, og hindrer kopeditter av lakselus å nå inn merden. I tillegg skjermer det anlegget mot andre, uønskede akvatiske organismer.

– Skjoldet skal monteres rundt oppdrettsmerden, for å avlede strømmen i de øvre vannmassene. Skjoldet kan monteres på innsiden eller utsiden av merdringene, og er festet inn i foten av rekkestøttene.

– Med et luseskjold reduserer man behovet for avlusning som igjen bidrar til bedre fiskehelse. Dette letter igjen arbeidsmengden til oppdretteren. Med våre luseskjold reduseres lusepåslag med mellom 55 og 80 prosent, alt etter lokalitet og dybde på skjoldene, forteller han.

Tenker nytt

Etter etterspørsel har Plany i samarbeid AGA utviklet et nytt luseskjold. Dette skjoldet brukes sammen med systemet Solvox Dropin, som overvåker oksygennivået i merden og tilfører oksygen hvis nivået skulle bli for lavt.

– Dette gjør det mulig å tilby et enda dypere luseskjold med åpen bunn, som sikrer utskiftning og naturlig rensing. Samtidig er som skjoldet stengt i de øvre vannlagene, som sikrer enda bedre beskyttelse mot lusen. Hele Plany skjoldene er også laget i et materiale som kan desinfiseres, modell DES, og disse kan dermed brukes opp igjen på andre anlegg og annen fisk.

Av andre løsninger mot lakslusa trekker han frem Ferskvannslager FVB , nå med siste modell kalt V2.

– Bassengene på opp imot 8000 kubikkmeter ferskvann gjør at oppdretterne har sikker tilgang på en svært miljøvennlig avlusingsmetode. Lakselusen liker nemlig ikke ferskvann.

– Allerede til høsten vil vi også tilby flere nye produkter.