Forventet befolkningsvekst betyr at vi må produsere like mye mat de neste 50 årene som vi har produsert til sammen de siste 10 000 årene. Det er ingen enkel situasjon i det vi vet at landbruket i dag står for om lag en fjerdedel av globale klimagassutslipp. Denne dobbeltutfordringen må verdenssamfunnet løse. Mye av løsningen ligger i kunnskap om agronomi, mener sivilagronom Anders Rognlien i Yara.

Eksportere kunnskap

- Det er fullt mulig å dyrke nok mat til alle – i dag og i fremtiden. Det handler om å optimalisere ressursbruken, det vil si vi må produsere mer mat per liter vann, mer mat per kilo gjødsel og mer mat per kvadratmeter landareal, sier Rognlien.

Yara ble grunnlagt i 1905  for å bekjempe økende sult i Europa.  Mineralgjødselprodusenten er i dag tilstede i mer enn 150 land i verden, og Rognlien ser et enormt potensial i å ta i bruk moderne landbruksmetoder og øke kunnskapsnivået blant bønder, særlig i utviklingsland.

- Norge er verdensledende på mineralgjødsel og har avansert kunnskap om agronomi. Overføring av denne kunnskapen er kanskje det viktigste bidraget vi kan gi verden, sier Rognlien.

Selvforsyning

I dag sulter cirka 800 millioner mennesker, til tross for at tall fra FNs Matvare- og landbruksorganisasjon (FAO) slår fast at det er mat til alle. Skjev fordeling på tilgang på mat, et enormt svinn, krig og katastrofer, gjør sitt til at hvert niende menneske på denne jord sulter. En viktig del av løsningen er å produsere nok mat der den trengs.

- Hver enkelt nasjon burde jobbe mot selvforsørging for å gi alle tilgang til mat. Avhengighet av  import gjør oss sårbare, sier Yara stipendiat, Tove Sundgren. Hun tar doktorgrad i effekten økt nedbør har på korn. 

Det afrikanske kontinentet har naturgitte forutsetninger til å produsere mange ganger så mye mat som i dag. To av tre afrikanere er sysselsatt i jordbruket og de fleste er småbønder. Allikevel er Afrika i dag nettoimportør av matvarer.

- I deler av Afrika er jorden næringsfattig og det er stort behov for bedre metoder for vannlagring og innsatsmidler som mineralgjødsel.  Matproduksjonen på hver eksisterende jordlapp må økes for å unngå å måtte rydde nye arealer. Dette blir også viktig i et klimaperspektiv da halvparten av utslippene fra jordbruket kommer fra rydding av nytt land. Friske og effektive planter binder karbon i jorden, og arealeffektivt jordbruk reduserer utslipp, sier Sundgren. 

Mat eller klima?

I september 2015 ble FNs 17 bærekraftmål signert. To av målene er å utrydde sult innen år 2030 og å stoppe klimaendringene. Vi vet at landbruket forårsaker en fjerdedel av alle klimagassutslipp, og er det fare for at behovet for økt matproduksjon vil sette hensynet til klima i skyggen?

- Med effektiv produksjon, fornuftig bruk av mineralgjødsel og utvikling av ny teknologi så tror jeg på et klimavennlig landbruk og matsikkerhet for alle, sier Rognlien.