Av: Kiron Viswanath, Mette Sørensen, Rene Wijffels

Fotosyntetiske mikroalger kan omdanne CO2 til lipider, protein og karbohydrater. Nedbrytning av alger har også gitt oss fossilt brensel, og har derfor vært viktige for oppbygging av oljenæringen og norsk økonomi.

Nå er det på tide og utforske hvordan mikroalger direkte kan produsere mat og produkter til nytte for menneskeheten. Kommersiell produksjon og utvikling av nye algebaserte produkter kan bli viktig næring i Norge.

Dette er helt i tråd med europeisk innovasjonspolitikk som stimulerer fremvekst av bioøkonomi; det vil si en økonomi basert på kretsløpstankegang og bærekraftige innsatsfaktorer. Nye produkter skal helst være produsert på restråstoffstrømmer (avfall) fra andre produksjoner.

Dyrking av mikroalger

Til tross for at produkter av mikroalger har vært solgt i helsekostbutikker noen tiår, er bruk av mikrolager i det daglige kosthold er lite utbredt i Norge. Økende kunnskap om helsefordeler med å spise mikroalger har ført til større interesse for å utvikle matvarer med mikroalger. Noen nisjeprodukter finnes på markedet, for eksempel brød og pasta, men omfanget er fortsatt lite.

Trolig vil slike produkter kun være å finne i begrenset omfang inntil mikroalger blir produsert i større volum. Spirulina og Chlorella er de to artene det produseres mest av på verdensbasis. Produksjonen av mikroalger på verdensbasis er imidlertid bare 10 000 tonn (tørt materiale). Tilgang på spesialprodukter av alger, eksempelvis alger som er rike på de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, er tilgjengelig i svært begrenset omfang.  

Det siste tiåret har det vært stor interesse for dyrking av mikroalger til produksjon av biodrivstoff. Denne teknologiutviklingen har i hovedsak vært drevet av miljøer i USA. Store mengder mikroalger må imidlertid produseres for å kunne være et reelt alternativ til dagens fossile drivstoff.

Til tross for at mer effektive alger er utviklet som produserer mer olje, vil ny teknologi bli avgjørende for å øke produksjonen av biomasse per arealenhet. Forskning i USA har vist at dagens teknologi med bruk av fotosyntetiske mikrolager, potensielt kan gi en årlig produksjon på cirka to-fem liter olje og cirka 10-60 kilo biomasse per kvadratmeter.  

Fremtidens fôr ressurs

Produksjon av biodiesel basert på alger skaper en strøm av restråstoffer med verdifulle næringsstoffer og komponenter som kan inngå som ingredienser i fiskefôr.  Vår forskning har vist at inntil 10-15 prosent mikroalger kan blandes inn i fôr til Atlantisk laks og andre arter som europeisk havabbor. Mikroalger tilfører livsviktige fettsyrer, protein og verdifulle pigmenter som gir rødfarge i kjøttet. For at mikroalger skal bli et reelt alternativ som fôrråvare vil igjen utvikling av kostnadseffektiv produksjonsteknologi bli avgjørende.

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, og fortsatt vekst fordrer tilgang på gode fôrråvarer. Mikroalger representerer et reelt alternativ til å erstatte fiskeolje i fôret. Det bør være et mål for Norges voksende akvakulturnæring at ti prosent av de marine råvarene i laksefôr erstattes med mikroalger. Produksjon av laks og mikroalger vil begge være positive bidrag til utvikling av en ny bio-basert næring i Norge.   

Kiron Viswanath og Mette Sørensen jobber som professorer ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland. De forsker blant annet på og utvikling av nye og mer bærekraftige råvarer i fôr til fisk. Forskningen har også fokus på fôrkomponenter som forebygger sykdom hos fisk. Rene Wijffels er
professor II ved samme fakultet, men hans hovedstillingen er ved Wageningen Universitet. Her leder han Bioprocess Engineering gruppen som også forsker på dyrking og prosessering av mikroalger.