Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser har gjort matsikkerhet til et viktig tema. For hva skal vi spise om en enkelthendelse plutselig stopper eller kraftig reduserer norsk matimport?

– Sannsynligheten er liten for at det skjer, men i sånne tilfeller er det viktig å ha gode beredskapsplaner. Per i dag er vi nok ikke rustet for å takle sånne hendelser, sier FoU-sjef Nina Heiberg i Gartnerhallen.

Avhengig av import

Norge har lange tradisjoner for internasjonal handel med matvarer. Vi er helt avhengig av matimport for å dekke behovet vårt for mat. Selv norsk kjøtt- og dyreproduksjon trenger utenlandsk soya til dyreför for å opprettholde produksjonen.

– Per i dag er vi et godt betalende folk, som lett får tak i maten vi vil ha med den kvaliteten vi ønsker. Men det er ikke lenge siden vi var et fattig land med mangel på mat. Og vi ser hvor påvirkelige landbruksprisene er med de krisene vi allerede har hatt, sier Heiberg. 

I dagens situasjon er det ikke noe poeng at Norge higer etter å bli selvforsynte, ifølge henne, men vi bør sette i gang med en beredskapsplan for hvordan vi skal klare å forsyne egen befolkning om – eller rettere sagt når – den internasjonale matvareforsyningen forandrer seg.

– Godt jordvern og erstatninger for importert soya til husdyrför er viktige deler i en slik plan. Andre viktige element er redusert energibehov og mer planter i kosten, sier Heiberg.

Spis frukt og grønt

En forutsetning for å produsere nok mat er at naturressursene våre brukes på en bærekraftig måte. Bruk av store landbruksmaskiner i dyrkingen er effektivt, men det krever mye energi, og skader jordstrukturen spesielt i nedbørsrike områder.

I underkant av åtte prosent av alt CO2-utslipp her til lands kommer fra kjøttproduksjon, ifølge beregninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I motsetning til animalske produkter trenger ikke planteprodukter å gå gjennom en husdyrmage før det kan benyttes som menneskeför. Derfor er bær-, grønnsaks- og fruktproduksjon viktig, fordi man får store avlinger og mye energi per dekar.  

– Det er sunnere både for folkehelsen og miljøet om vi spiser mindre kjøtt og mer grønnsaker. Det betyr ikke at alle skal bli vegetarianere, sier Heiberg.

For løsningen på miljøutfordringene er ikke at alle slutter å spise kjøtt. Særlig i Norge med et kaldt klima, og der vekstsesongen er kort, kan store deler av jordbruksarealene kun brukes til gress- og beiteproduksjon.

– Derfor kan vi nordmenn spise kjøtt med god samvittighet, men i moderate mengder, sier Heidal.