Fordi verdensmarkedet for mat fungerer helt annerledes enn verdensmarkedet for andre varer er det avgjørende for alle land å være i stand til å brødfø sin egen befolkning med mest mulig basisvarer som korn, grønnsaker, kjøtt, melk og poteter. Blir det knapphet på biler kan de fleste av oss klare oss en god stund, selv om livet blir mer tungvint. Blir det knapphet på mat vil vi merke det fra dag én. Da hjelper det kanskje ikke å ha mye penger. Det har oljerike Venezuela smertelig fått erfare det siste året. Da oljeprisen kollapset ble Venezuela sendt ut i en krise. Nå er det vanskelig å finne basisvarer som ris, melk og pasta i butikken. Matprisene har femdoblet seg. Og fordi Venezuela over tid har gjort seg avhengig av å  i gode tider importere mat fra utlandet er det venezuelanske landbruket som før ville ha forsynt landet med mat lagt ned. Matproduksjon er en næring som det tar lang tid å bygge opp igjen når den først er lagt ned: agronomer må utdannes, jord må brytes opp, fjøs må bygges, traktorer kjøpes og såkorn dyrkes. Disse prosessene tar år, ikke dager. Derfor er det ikke mulig, slik enkelte tenker, å legge ned landbruket så å bygge et opp hvis det skulle oppstå en krise.

Dette er muligens tilfelle for Venezuela, men vil aldri bli aktuelt for Norge, tenker du kanskje. Det er sant at Norge er et rikt, fredelig og veldrevet land som sjelden opplever dramatiske hendelser. Men la oss gjøre et tankeeksperiment: Norsk landbruk blir lagt ned. Norge blir avhengige av å importere korn fra USA, meieriprodukter fra EU og kjøtt fra Russland. Det går fint så lenge disse landene har nok mat til å brødfø sin egen befolkning og ønsker å eksportere. Men hva hvis det oppstår tørke i USA slik at hveteavlingene slår feil? Hva hvis EUs melkekvotesystem kollapser, det blir massekonkurser i landbruket og EU får problemer med å forsyne sin egen befolkning med melk, smør og ost? Og hva hvis Russland på grunn av en sikkerhetspolitisk krise som krigen i Ukraina ikke lenger ønsker å selge kjøtt til Norge? Et land uten egen matproduksjon er sårbart når andre land får nok med å sikre sin egen befolkning eller hvis det oppstår politiske kriser der mateksporten kan brukes som pressmiddel.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde fortalte meg en gang at beredskap handler om å tørre å tenke det utenkelige. Heldigvis er det utenkelig at Norge skal stå uten matforsyning i nærmeste framtid. Men vi som har ansvaret for å styre landet må tørre å tenke tanken på at det kan skje. Og vi må ha en plan. I Norge er planen like enkel som den er god: Vi må videreutvikle det fantastiske norske landbruket som generasjoner møysommelig har bygget opp.

Jeg tenker på norsk landbruk som en forsikring for samfunnet. Til forskjell fra ander typer forsikringer gir det norske landbruket heldigvis også mye igjen når det ikke er krise. Norsk mat produseres med lite sprøytemidler, god dyrevelferd og svært lite antibiotika. Norsk landbruk skaper over hundre tusen arbeidsplasser, det sørger for at gamle mattradisjoner opprettholdes og at landskapet ikke gror igjen. Det er en forsikring jeg gladelig er med på å investere i på samfunnets vegne.

 

Trygve Slagsvold Vedum

Leder, Senterpartiet