– Ringvirkningene av sykdomsfrie dyr kan ses i hele samfunnet. Det fører til mindre ubehag for dyrene, og det gjør produksjonen så effektiv som mulig. Samtidig er det viktig for den offentlige helsen at all maten vi spiser er sikker, innleder Johan Kvalheim, General Manager i MSD Animal Health.

Bruk av vaksiner har hatt spesielt stor effekt på laksenæringen i Norge opp gjennom årene.

Utviklingen av stadig nye vaksiner har redusert antibiotikaforbruket med formidable 99,95% siden midten av 80-tallet, samtidig som næringen har økt fra 98 tonn i 1971 til dagens 1,2 millioner tonn.

Godt for næringen

– I praksis er norsk laks antibiotikafri, og dette skyldes i stor grad vaksinering. Det er den mest spiste fisken blant forbrukeren, og man har gjennom årene investert mye ressurser for å tilby et sunt produkt. Dette er også et stort fortrinn for norsk lakseeksport, som kan tilby sunn oppdrettslaks til resten av verden. Mange markeder etterspør laks uten antibiotika.

– Bruken av vaksiner har gjort norsk fiskeoppdrett mer bærekraftig og øker lønnsomheten, da frisk fisk bruker minst fôr per kilo tilvekst.

I tillegg har utviklingen av nye vaksiner forhindret virussykdommer fra å spre seg i laksebestanden.  Den mest alvorlige sykdommen for laks er pankreassykdom (PD).

– Dette er et virus som spres seg i sjøen og rammer organene til laksen. Den smitter ikke mennesker, men for laksen er resultatet at den slutter å ta til seg mat, og til slutt dør.

Symptomene viser seg oftest fra ta to til tre uker etter infeksjon, og spredning i merden kan skje raskt.  

– Gjennom vaksinasjon begrenser man tap for næringen, reduserer spredning og unngår lidelse for fisken.

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og representerer et betydelig sykdomsproblem i næringen. Det er ikke mulig å vaksinere mot lakselus, men et virkemiddel er å gi laksen orale midler. Spesielt i Nord-Norge har også sykdommen vintersår forårsaket tap, til tross for at vaksinebeskyttelsen mot vintersår stadig blir bedre. Sykdommen skyldes bakterier som spres ved lavere sjøvannstemperaturer vinterstid.

Vaksine reduserer risiko

For svinenæringen er det ekstra viktig å ha motstandsdyktige dyr. Tett kontakt mellom grisene og rask spredning av bakterier gjør spesielt unggriser sårbare.

– Bakteriesykdommer forekommer ofte blant svin, og en av de mer alvorlige er E.coli-bakterien, innleder John Haugegaard, Business Unit Manager, Swine i MSD Animal Health Denmark.

Han forteller at bakterien kan forårsake akutt diaré, dehydrering og dødsfall hos nyfødte griser opp til tre uker.

– Ved å vaksinere purker og ungpurker kan man redusere risikoen for at grisungene blir smittet.

Aktiv immunisering av svin bidrar til å redusere kliniske symptomer på rødsyke, som gir feber og kroniske inflammasjoner man kan se som rødlammende flekker i huden. Dødeligheten er stor hvis det forblir ubehandlet.

Minsker ubehag

Teknologiske fremskritt innen vaksinasjon gjør at man nå slipper å bruke nål for å vaksinere grisene.

– Denne metodikken minsker ubehaget for dyrene, og gjør også at man ikke risikerer å overføre smitten fra dyr til dyr gjennom blod.

Haugegaard påpeker at man alltid vil måtte jobbe for å holde tritt med nye sykdommer.

– Utvikling av vaksine tar lang tid, som oftest tre til fire år etter sykdommen er kjent. I tillegg må man være på vakt for sykdommer som ikke er så betydningsfulle, men likevel har spredningsfare. Det er viktig å ligge i forkant og å forutse spredning før det blir et problem i større skala.