I Grimstad ligger et av svært få helt lukkede, såkalte Aquaponics-anlegg. Her har NIBIO, sammen med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), det nyetablerte selskapet Aqvisor AS og Universitetet i Agder (UiA) utarbeidet det nye dyrkningssystemet der fisk og planter produseres i samme vann og vannkvalitet. Forsker Siv Lene Gangenes Skar forteller at planteproduksjonen fungerer som et stort biofilter i et landbasert akvakulturanlegg.

 - Vi bruker den kompetansen som finnes i Norge. For bare et år siden var det ikke mange som hadde tro på at man kunne lukke et akvakulturanlegg helt, sier Gangenes Skar.

- Vi har faktisk sett at dette fungerer.

- Akvakultur i Norge dreier seg mest om ørret og laks, og det ønsker vi å bygge vår kompetanse på. Vi har en gitt fisk, som trenger visse parametere for god fiskevelferd. Det kan vi ikke rokke ved, fordi fisken må være fornøyd hele veien. Derfor har det vært stor uttesting av planter, fordi mange av dem ikke trives i et så kaldt miljø som laks og ørret krever, forteller Gangenes Skar.

Jan Morten Homme i Aqvisor forteller at anlegget har deltatt i et prosjekt i nordisk regi, som gikk ut i mai i år.

- NIBIO har et mål om et nasjonalt senter for Aquaponics i Grimstad. Aqvisor er med som industriell aktør, og har lagt ned betydelig egeninnsats. Vi har blitt introdusert til denne teknologien fordi Skagerakkysten ligner mer på Europa enn på det øvrige Norge med tanke på fiskeoppdrett.

- Snart er vi i stand til å eksportere både kunnskap og teknologi, og da må det gjøres svært bærekraftig og tilpasningsdyktig til de fleste steder i verden. Homme forteller at en fordel for innlandsoppdrett er at om det brukes lite vann, slippes det også ut lite vann.

- Produksjonen kan i høyeste grad beskrives som økologisk bærekraftig. Utfordringen er å gjøre det økonomisk bærekraftig, og det arbeidet har vi nå påbegynt. AqVisor har designet anlegget, og vi er ganske stolte av at vi klarer 100 prosent resirkulering uten utslipp. Slik anlegget fungerer i dag produseres det fire ganger så mye planter som fisk. Dette anlegget har nå gått i et år uten utslipp, og inntak av vann er kun for å kompensere for fordamping og vann til plantevekst, forteller Homme.

Helge Liltved er professor i miljøteknikk ved UiA og forsker ved NIVA forklarer at dette anlegget er det første i sitt slag.

- Laksefisk krever god vannkvalitet, og problemet med å etablere oppdrett i innlandet er manglende tillatelser grunnet problemer med forurensning fra nitrogen og fosfor. Rømming av fisk er en innvending, og det med spredning av fiskesykdommer. Når man klarer å lukke det 100 prosent vil man unngå alle disse problemene og kunne etablere anlegg nesten hvor som helst, forteller Liltved, og legger til at Rolf Høgberget, forsker ved NIVA, overvåker og justerer vannkvaliteten automatisk slik at vannet til enhver tid har den kvaliteten som kreves for at fisken skal kunne vokse og trives.