- Det er jobbet mye med forskning på klimaavtrykket fra landbruket her i Norge. Miljøene knyttet til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), NIBIO, Tine og Norsk Landbruksrådgivning har jobbet med disse spørsmålene i flere år. Vi har blant annet mye data på planteproduksjon, husdyrhold, og arealbruk, sier Steinar Klev, styreleder i Norsk Landbruksrådgivning.

God agronomi gir lave utslipp

Det er først nå som klima er blitt en politisk sak at oppmerksomheten har økt.

- Det er viktig å forstå at landbruket aldri kan bli helt uten utslipp og at det å produsere mat bestandig vil gi et klimaavtrykk. Det handler derfor om å produserer mat på en måte slik at klimaavtrykket blir minst mulig, sier han.

Norsk landbruk har allerede redusert utslippene med ca. 15 prosent siden 1990-tallet.

- Det handler om kunnskap og hvordan man driver jorden og forer husdyrene. Arealeffektivitet og store avlinger pr. dekar er også viktige forhold. Det vi ser er at god agronomi gir det minste klimautslippet, sier han.

Klimakalkulator for landbruket

Norges Bondelag leder styringsgruppen for å utvikle klimarådgivning i Norsk Landbruk, der også Norsk Landbruksrådgivning deltar. For at klimaavtrykket fra landbruket skal gå ned må kunnskapsnivået heves i næringen.

- Vi planlegger nå er et nasjonalt klimaprosjektet for landbruket. Vi ønsker å drive god rådgivning på gårdsnivå slik at vi kan se på klimautslippet på den enkelt produksjon. Vi jobber med å systematisere og utvikler en klimakalkulator slik at vi kan se på klimautslipp. Basert på denne analysen kan vi finne lønnsomme og klimavennlige tiltak tilpasset den enkelte gård, sier han.

- Vi kartlegger hvordan vi kan tilpasse produksjonen for å gi minst mulig klimautslipp og best mulig økonomi for gårdbrukeren. Mange klimatiltak kan være lønnsomt for den enkelte gårdbruker, fortsetter han.

Innovasjon

Foreløpig er mye av klimateknologien, eksempelvis lokale biogassanlegg, for kostbar.

- Vi er i startgropa i forhold til hva som er mulig å utvikle av innovative klimaløsninger for landbruket. Norsk landbruk er veldig tilpasningsdyktig og tidlig ute med å finne løsninger som både er lønnsomme og klimavennlige. Den dagen teknologien er lønnsom, sikker og funksjonell vil landbruket ta det i bruk, sier Klev.

Gir bedre rapportering

Miljødirektoratet og SSB rapporterer i dag nøkkeltall for det norske landbruket til FN. Bedre data vil gi bedre rapportering.

- Hvis vi greier å få til klimaregnskap på gårdsnivå vil vi på sikt kunne bidra med veldig sikre tall. Rapporteringen i dag er veldig generell og det som er sant i for eksempel i Sør Afrika trenger ikke å være sant i Norge, sier han.

- For at vi skal kunne bygge et mer klimavennlig landbruk trenger vi et høyt kunnskapsnivå både hos gårdbrukeren, men også på det politiske nivået. For å få til dette må det politiske nivået i større grad lytte til det agrare miljøet og kunnskapen som finnes der, avslutter Klev.