Landbruksarealet i Norge er begrenset mens nesten halvparten av landet er dekket av skog. Skogen er en viktig biomasse som gir store muligheter for verdiskaping. Nøkkelen er å bruke ny teknologi slik at vi kan utnytte skogen til å produsere en rekke nye produkter.

- Gjennom en biorafineringsprosess spalter vi trefibrene til de enkelte komponentene, som for eksempel cellulose. Når dette er gjort kan disse benyttes til mange forskjellige produkter, sier Margareth Øverland som er professor ved NMBU, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap.

Metoden går ut på å kutte opp trestokken til flis, deretter brukes ulike termokjemiske prosesser hvor trefibrene spaltes til cellulose og hemicellulose. Denne cellulosen tas videre i en nedbrytningsprosess som omgjør cellulosen til fermenterbart sukker. Sukkeret behandles videre i en bioreaktor hvor det tilsettes visse typer gjær. Da dannes det mye gjærceller som høstes, sentrifugeres og tørkes.

- Produktet vi får etter denne prosessen er et proteinrikt mel som kan brukes til fiskefôr og dyrefôr, forklarer Øverland.

Foods of Norway arbeider med å finne metoder som gjør denne metoden kostnadseffektiv og lønnsom, i tillegg kartlegger de effekten av dette fôret på laks og husdyr.

- Vi må være sikre på at fôret har en høy næringsverdi, god smaklighet, at dette gir en god produktkvalitet, samtidig som dyrets helse ivaretas på en god måte.

Tang og tare

På samme måte som vi har mye skog har vi også mye tang og tare, eller makroalger, langs hele den lange kysten. Biomassen herfra kan også benyttes som en fremtidig fôrressurs, og vil også kunne brukes til en rekke andre ting, som mat, bindemidler, kosttilskudd, kjemikalier, bioenergi, og gjødsel.

Makroalgene, som er fellesbetegnelsen på det råstoffet som brukes, inneholder bare 10 til 15 prosent protein og en stor andel  komplekse karbohydrater som i utgangspunktet er vanskelig fordøyelig for husdyrene våre. Med bruk av ny teknologi kan forskerne oppgradere næringsverdien ved å benytte enzymer som bryter ned algene til sucker, nitrogenrike komponenter og andre næringstoffer. Disse komponentene kjøres gjennom en bioreaktor og produserer gjær.

- I prinsippet er dette den samme prosessen som vi bruker på trefibrene, og på denne måten får vi brukt hele biomassen til dyrefôr. Vi utnytter både karbohydratene, proteinene og næringsstoffene i makroalgene, forklarer professoren.

Gress

Gress er en annen stor uutnyttet ressurs i Norge, og også her forskes det på en metode der ny enzymteknologi sammen med mekanisk og kjemisk behandling kan øke næringsverdien i gresset.

- Hvis vi klarer det så har vi virkelig store muligheter til verdiskaping, sier hun.

Fôreffektivisering

- Vi arbeider også med fôreffektivisering hvor vi forsker på ernæring, helse og genetikk for å komme frem til dyr som er mer robuste og klarer å foredle de nye fôrressursene på en bedre måte. Vi kommer både til å jobbe med fisk, gris og melkeku i dette prosjektet, sier Øverland.

Det er samspillet mellom ernæringen, tarmhelsen og genetikken som de forsker på, og forskerne forsøker å finne de faktorene, eller biomarkørene, som gjør at enkelte dyr utnytter fôret mer effektivt enn andre.

- Når vi ser på dette opp mot genetikken vil vi etter hvert bli i stand til å avle frem dyr som er mer robuste og som nyttiggjør seg fôret på en bedre og mer effektiv måte, avslutter Øverland.