Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp):

- Hvor stor betydning har norsk matproduksjon for bioøkonomien?

- Norsk matproduksjon har stor betydning for utviklingen av bioøkonomien. Bioøkonomien dreier seg om bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser til en lang rekke formål, herunder mat. Vi ser et stort potensial i økt og mer effektiv produksjon og bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. For eksempel kan det som i dag regnes som avfall fra en produksjon, som slakteavfall og eggeskall, kunne benyttes som en ressurs i produksjon av nye høyverdiprodukter.

- Hvilke konkrete tiltak ser dere så langt, vil være nødvendig å få på plass for å styrke matproduksjonen i landet for fremtiden?

- Kunnskap og teknologiutvikling har alltid vært og vil fortsatt være en viktig driver for en effektivt og lønnsom matproduksjon. Ny teknologi, nye fôrkilder og bedre råvareutnyttelse vil legge et viktig grunnlag for den fremtidige matproduksjon. Dessuten må vi sikre et godt samspill mellom blå og grønn sektor. Kunnskapsflyt på tvers av etablerte sektorer, næringer og fagområder vil være viktig for videreutviklingen av bioøkonomien i Norge.

-Hvordan vil utviklingen på verdensbasis påvirke konkurransekraften til norsk landbruksnæring dersom næringen ikke er raske nok å ta tak i utfordringene og omstille seg?

- For å styrke norsk konkurransekraft blir det viktig å legge til rette for nye og innovative næringer. Skog- og trenæringen har et stort verdiskapingspotensial som vil kunne bidra til å utvikle bioøkonomien i Norge. Når det gjelder matproduksjon står Norge i en særstilling mht.  mattrygghet, avlsarbeid og antibiotikabruk, og vi har sterke kunnskapsmiljøer på disse områdene. Vi må utnytte disse fortrinnene.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H):

- Hvilke utfordringer står marin næring overfor når det gjelder bærekraftig utvikling for fremtiden?

- De marine ressurser og økosystemer i norske kyst- og havområder er generelt i god forfatning. En utfordring for ressursforskning og forvaltning fremover er kompleksitet, og kapasitet knyttet til store fiskebestander og økt utbredelse. I havbruksnæringen er vi avhengige av å løse utfordringene knyttet til miljømessig bærekraft. I dag er disse først og fremst lakselus og genetisk påvirkning av ville laksebestander fra rømt oppdrettslaks.

-Hvilke utvikling i marin næring vil være viktig for fremtidens bioøkonomi?

- En av marin sektors kjerneoppgaver vil være å produsere sunn og trygg sjømat, også framover. Samtidig gir våre havområder oss mange og nye muligheter. Havområdene byr på fantastiske råvarer, og er svært produktive. Det legger grunnlaget for at vi framover vil se framveksten av en enda mer mangfoldig næring, som leverer et bredt spekter av produkter – til mange ulike anvendelser. Evnen til å utvikle ny kunnskap og utvikle stadig bedre løsninger vil være avgjørende fremover.

- Hvordan ser du for deg å involvere aktørene i industrien for å få til videre vekst i bioøkonomi?

- Myndighetene og næringen må samarbeide for å nå målet om økt verdiskaping og en bærekraftig utvikling.  Samtidig er jeg klar på at næringen må øke sine investeringer i marin forskning, og at de må bidra til at en større del av forskningen fører til nyskaping og næringsutvikling. 

Næringsminister Monica Mæland (H):

- Hvilke konsekvenser vil det være for norsk næringsliv hvis vi ikke styrker norsk matproduksjon på tvers av industrier og fagfelt?

Økt satsing på totalutnyttelse av fornybare biologiske ressurser, der avfall og sidestrømmer fra en verdikjede benyttes som en verdi i en annen, er sentralt i bioøkonomien. Mye av potensialet for økt verdiskaping i en moderne bioøkonomi, ligger i få til mer synergier på tvers av næringer, sektorer og fagområder. En slik utvikling vil både kunne fremme omstilling i etablert virksomhet og skape helt ny næringsvirksomhet. Dette gjelder også for matindustrien.

- Hvilke punkter ser du for deg så langt i utformingen av bioøkonomistrategien, vil være viktige for aktørene innen matproduksjon å oppfylle, for fremtiden?

- Som andre bionæringer bør matindustrien ha et fokus på mer effektiv og bærekraftig produksjon og uttak av ressurser, og på helhetlig foredling av ressursene mot produkter med høy verdi og lønnsomhet. Det er utviklingen av ny kunnskap og teknologi som gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt. Investeringer i kunnskap og teknologi er derfor en viktig forutsetning for å ta del i en moderne bioøkonomi.

- Hva vil du som næringsminister gjøre for å tilrettelegge og se til at de ovennevnte punktene kan oppfylles av aktørene?

- Dette er noe av det vi ser nærmere på i arbeidet med bioøkonomistrategien og som vi vil presentere når den foreligger. I tråd med overnevnte, vil vi måtte se på hvordan vi kan legge til rette for at aktørene kan få til mer helhetlig, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av ressursene, blant annet gjennom bruk av ny teknologi og gjennom samarbeid og kunnskapsoverføring på tvers av næringer, sektorer og fagområder.