Alt arbeid innen filigransfaget er bygget opp av tråd og kuler i sølv eller gull. Historikerne vet ikke hvor eller når teknikken oppsto, men i Norge , og spesielt i Telemark, er teknikken nesten synonymt med bunadssølv.

Håndverket har gått fra hånd til hånd, fra mester til svenn i generasjoner. Gry Marie gikk læretiden hos den velkjente sølvsmeden Arnt Darrud, og i dag er hun en av svært få i Norge som både har svennebrev og mesterbrev i filigransarbeid. Men hun frykter at faget kan bli borte:

- Jeg syns det er veldig viktig å ta vare på de norske håndverkstradisjonene våre. Selve filigransfaget er et verneverdig fag. Norges Husflidslag har satt dette faget på sin rødliste, som et fag som står i fare for å bli borte. Årsaken er at det er færre enn fem personer som går læretiden i dette faget i løpet av tre år i hele Norge. Hvis ikke faget blir videreført, vil kunnskapen dø ut, og det er trist, sier Gry Marie.

Fordyper seg i faget

For sin egen del ser hun lyst på fremtiden, for hun har sitt eget sølvsmedverksted på Stathelle der hun både lager bunadssølv og smykker. I tillegg er hun også ansatt som stipendiat på Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer. Stipendiatordningen er tilrettelagt slik at hun kan fordype seg i faget sitt og lære mer om det.

- Det er stor forskjell på sølv som er maskinlaget og smykker som er håndlaget og jeg mener det som er håndlaget har en langt større egenverdi. På den ene siden skal vi ha alle disse tingene som er moderne og digitale, men samtidig ønsker vi jo også å ta vare på tradisjonene og søker etter det som er genuint og ekte. Det er derfor det er viktig å føre håndverkstradisjoner videre og passe på at ikke hele håndverksfag dør ut, avslutter filigranssølvsmedmesteren.