Rottefella – fakta:

  • Oppfinneren og skiløperen Bror With fant opp den første bindingen som skulle bli forløperen til Rottefella i 1927.
  • Bindingen fikk sitt gjennombrudd da den norske militærpatruljen tok OL-gull med bindingene i St. Moritz i 1928.
  • Det var først på 1980-tallet da With’s selskap, Withco, og Røyken Jernvare, som også var en stor produsent av bindinger, slo seg sammen at Rottefella AS ble etablert.
  • Rottefella tok store markedsandeler på slutten av 80- og gjennom 90-tallet. I dag er de global markedsleder av langrennsbindinger. På det norske markedet er Salomon nummer to.
  • I tillegg til skibindinger produserer Rottefella skosåler til langrennssko. Årsaken er at bindingen og skoen må passe helt perfekt sammen.
  • I OL i Sotsji i 2014 ble mer enn 90 prosent av medaljene i langrenn vunnet av skiløpere som hadde Rottefellabindinger.
  • Rottefella holder til på Klokkerstua på Hurumlandet og har cirka 60 ansatte.
  • Omsetningen i 2014 var 181 millioner kroner og resultatet ble 38 millioner kroner.

- Rottefellas historie startet i Oslo i 1927 da skiløperen, seileren og oppfinneren Bror With skulle delta i et stort skirenn og ikke var helt fornøyd med bindingene sine. Navnet kom først på midten av 1930-tallet da With møtte kronprins Olav i Holmenkollen i forbindelse med skiaktiviteter.  Der hadde With med seg en ny skibinding som han hadde laget i garasjen, og da kronprinsen spurte om hva slags binding dette var, svarte With: «Dette er bare noen rottefeller jeg har skrudd sammen», forteller Christer Johnsen som er administrerende direktør i Rottefella.

Mange produsenter

Tidligere var det mange som produserte skibindinger i Norge, og de små aktørene prøvde å utkonkurrere hverandre. Det var først da With sitt selskap slo seg sammen med en annen norsk produsent av skibindinger, at selskapet Rottefella AS ble stiftet på 1980-tallet, men det skulle ta noen år før de virkelig vokste og ble markedsledende:

- Oddvar Brå gikk med bindinger fra Adidas, mens Bjørn Dæhli og Vegard Ulvang lenge gikk på Salomon. Det var på slutten av 80- og inn på 90-tallet at Rottefella slo tilbake med det nye systemet, Rottefella Technology, sier Johnsen.

I dag er Rottefella global markedsleder for langrennsbindinger, mens Salomon er nummer to.

- Det er litt artig å tenke på at vi holder til på et jorde på Hurumlandet og lager verdens mestvinnende bindinger, smiler Johnsen.

Samarbeidspartnere

I Rottefella arbeider de mye med produktutvikling og lanserer stadig nye produkter. Fokuset er hele tiden skiglede og at opplevelsen av bindingene skal være best mulig. I tillegg har de samarbeid med en rekke anerkjente produsenter:

- Vi har et tett samarbeid med skiprodusenter som Fisher, Rosignol og Madshus på ski, og skoprodusenter som Alpina, finske Peltonen og Alfa i Norge. Skiprodusentene forbereder skiene for Rottefellabindinger, men det mange ikke vet er at vi også produserer skosålene som skal være på skiskoene. Årsaken er at bindingen og skoen må passe helt perfekt sammen, forklarer Johnsen.

Skiglede og biodynamikk

- Når skoene passer perfekt på bindingen får man optimal balanse, og det blir gøy å gå på ski hvis alt stemmer og du har god gli. Det er da du får den gode skigleden, og det er den vi er ute etter å forbedre hele tiden. Vi jobber veldig mye med biodynamikk når vi utvikler produktene våre. Da ser vi på hvordan kroppen fungerer på skiene.

- I tillegg er vi så heldige at vi arbeider sammen med verdens beste langrennsløpere, og den kunnskapen vi får bruker vi til å utvikle verdens beste bindinger. Dette kommer turfolket som er på påskefjellet, og de som trener mye, til gode og bidrar til skiglede.

Alt utvikles i Norge

I Rottefella er de nå cirka 60 ansatte og omsetter for litt under 200 millioner årlig. I motsetning til mange andre produsenter investerer de tungt i egen produksjon på Klokkerstua.

- Det er veldig mange som flagger ut produksjonen sin for å få ned kostnadene, men vi har valgt å bli i Norge, her gjør vi alt utviklingsarbeidet og her produserer vi også bindingene våre. Siden vi har høy grad av automatisering klarer vi å produsere produkter som har konkurransedyktige priser, sier Johnsen.

- Så her i Norge gjør vi alt, fra vi kommer på ideen om en ny binding, via tegning og designarbeid til den støpes og monteres, alt gjør vi i Norge.