På bakgrunn av innspillene oppsummerer vi og peker på seks mulighetsområder der Norge har fortrinn vi kan bygge videre på. Det er områder som kan øke norsk konkurransekraft, gi et mer diversifisert eksportbilde og være grobunn for videreutvikling og etablering av nye næringer.

Dette er mulighetsområder på tvers av tradisjonelle sektorer og næringer, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer – nedfelt i FNs bærekraftsmål, EUs Horisont 2020 og Paris-avtalen. De seks områdene er: Bioøkonomien, ren energi, havrommet, helse og velferd, kreativ næring og reiseliv, og smarte samfunn.

Norge har en ubestridt posisjon i havrommet. Det samme på ren energi. Den kan vi videreutvikle og bygge nye klynger og verdikjeder på, for eksempel innenfor sol og vind. Helse og velferd er det området vi forsker mest på, men har stort potensial for å kommersialisere og bygge ny industri. Bioøkonomien er et av markedene som vokser raskest, fordi verden mangler ressurser. Norge er godt posisjonert fordi vi har viktige råvarer. Nå gjelder det å kombinere og løfte norsk landbruk, skogbruk og havbruk inn i en ny æra.

Vi trenger å forske rundt smarte samfunn – digitale offentlige tjenester, fintech, bedre energibruk, avfallshåndtering og sirkulær økonomi. Det samme gjelder kunnskap og kommersialisering av kreativ næring og reiseliv. Disse mulighetsområdene, kombinert med det Norge allerede er kjent for, vil gi oss troverdighet når vi nå øker innsatsen for å sikre at norske løsninger blir valgt før andre lands løsninger i det globale markedet.

Bygg på det vi kan og del kunnskap!

Nordsjøen og havrommet har vært den største inkubatoren og jobbskaperen i våre siste omstillinger. Det skal den fortsette å være. Derfor er det nyttig å se på bedrifter som tar med seg kunnskapen fra olje og gass over i andre bransjer.

Et eksempel er Stavangerbaserte F5 IT, som leverte avansert sensorteknologi til olje- og gassnæringen. De innoverte seg ut av oljeavhengigheten og har i dag to tredeler av sine inntekter fra andre bransjer. Teknologien trengs i et av de heteste vekstområdene, smart automasjon og smarte byer.

Zaptec er en annen bedrift fra samme bransje som skiftet beite. Gjennom dristig innovasjon og markedstilpasning har de blant annet vunnet en kontrakt om å levere ladere til Renaults elbiler. Nå kartlegges det globale markedspotensialet. Det kan være enormt.

Gründerbedrifter og etablerte bedrifter=sant

Ofte settes etablert industri og gründerselskaper opp mot hverandre. Hvilke er mest verdifulle, og hvilke bør prioriteres? Svaret er begge. De har ulike roller, og vi er helt avhengige av endring, vekst og forsterket samarbeid mellom etablerte og nye bedrifter og næringer.

Mange av gründerne vi møter kommer fra de etablerte bedriftene, ikke fra forskningsmiljøene. Ofte har de kimen til sin forretningside med seg fra sin gamle arbeidsgiver. Hvor mange av gårsdagens vinnere gir utfordrerne og talentene i egen virksomhet den riktige dosen armslag, risikovilje og ambisiøse krav?

Oppstartscenen i Norge blomstrer. Vi møter en ny type gründere som innoverer raskt, sikter høyt og vil være med på løsningen av globale problemstillinger. Er det ikke nettopp dette etablert industri og lokomotiver som Telenor, Statoil og Kongsberg trenger mer av nå: raskere beslutningsevne og tid til markedet, vekstambisjoner, gløden og kundefokuset? På den andre siden etterlyser de mest lovende gründerselskapene norsk eierskap og risikokapital, kompetanse, ressurser og nettverk for å vokse og lykkes internasjonalt. Denne kompetansen besitter våre aller beste bedrifter og klynger i stort monn. De har stått i den internasjonale konkurransen i mange år. De har bygd opp og de har bygd ned. Men de har lite kontakt med lovende gründere. Gründerne og de etablerte bedriftene trenger hverandre.

De store trenger utfordrerne for å innovere raskere; gründerne trenger de store for å skalere og vokse. Og vi som nasjon trenger dem alle for å utvikle det næringslivet vi skal leve av framover!

 

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør. Innovasjon Norge