Av: Cathrine Pia Lund, direktør for Merkevaren Norger, Innovasjon Norge

Målet er å samle næringsliv og myndigheter i en felles og langsiktig satsing som gir grunnlag for økt eksport og verdiskaping på tvers av næringer. Norge har mye å tilby, men vi må tydeliggjøre for resten av verden hva vi faktisk kan bringe til bordet.

Hvordan svarer vi på verdens bestillinger?

I 2015 kom verden med en lang rekke bestillinger, utfordringer og oppgaver som må løses.

Å sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til, var bare ett av 17 områder som medlemslandene i FN ble enige om da de satte opp bærekraftmålene i 2015.

I Norge er vi kanskje ikke vant til å tenke at samfunnsutfordringer gir nye markedsmuligheter, men dette er et viktigs skifte som vi står overfor nå.

EU tar også utgangspunkt i globale behov når de definerer rammeprogrammet for forskning og innovasjon i «Horisont 2020». En av de sju samfunnsutfordringene i Horisont 2020 er smarte samfunn med helt nye digitale offentlige tjenester og logistikkløsninger. Dette er også et område der Norge har mye å tilby.

I Paris-avtalen som ble signert i desember 2015 ble landene enige om å bidra til en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Alt dette representerer enorme markedsmuligheter for Norge. Vi har teknologi i verdensklasse for å redusere utslipp, både for Norge og internasjonalt.

Verden har kommet med sin bestilling, sine mål og ønsker. Og arbeidet er påbegynt.
Men hvor tydelig er det for verden hva vi kan levere? Det som er opplagt er at Norge trenger verden og verdensmarkedet, men er det like opplagt hvorfor de trenger oss?

I mange tilfeller er det ikke så opplagt som vi skulle ønske. For å bli valgt må man nemlig være kjent, og Norge og norsk næringsliv er i mange sammenhenger ikke vurdert som leverandør av ønskede løsninger, - og med noen unntak vi også er relativt ukjent i de globale markedene.

Hva tenker verden om oss?

Innovasjon Norge gjennomførte nylig en temperaturmåling blant næringslivsledere i 15 land. Når vi spurte dem hva det første de assosierte Norge med, var ikke svaret spesielt overraskende. Vakker natur, velorganisert, høy velstand og ikke minst, dyrt. Da de skulle beskrive samfunnet, ble det omtalt som et velfungerende og likestilt samfunn med politisk stabilitet. Videre sa de at nordmenn er til å stole på, men muligens litt naive.

Når de ble spurt om hva slags inntrykk de hadde av norsk næringsliv, svarte de at vi er verdensledende i nisjer som olje, maritim og sjømat. Vi leverer teknologisk avanserte kvalitetsprodukter, og vi lager prototyper, ikke serier. På den mindre positive siden ble det trukket frem at vi kun har dyre produkter, at vi svake på kunde- og markedsorientering og har en begrenset forståelse for andres kultur. Attpåtil er vi lite tilgjengelige. Vi har korte dager, avspasering, hytte og slike ting som er helt fremmede konsepter i mange andre kulturer.

Hva ønsker vi at verden skal assosiere Norge med?

For å hevde oss på det internasjonale markedet er det avgjørende at vi blir tydeligere og mer samstemte på hva vi ønsker at verden skal assosiere Norge med. Merkevaren Norge skal utvikle et tydelig, nasjonalt budskap for at verden i ennå større grad skal få øynene opp for Norge og velge norske løsninger og gjennom dette øke verdiskapingen. Dette arbeidet handler om mer enn en felles logo, men om en samordnet eksportstrategi, økt vertskapsattraktivitet, samarbeid på tvers av næringer og en prioritering av virkemiddelbruken.

Land vi konkurrerer med på den globale arena, og som det er naturlig å sammenligne seg med, arbeider allerede med tydelige og langsiktige strategier for å øke attraktiviteten til eget land og næringsliv. Nå er det på tide at Norge tar nødvendige grep for å bli en tydeligere og sterkere konkurrent på det internasjonale markedet.