Lokal mat er norsk mat. I bygder og byer rundt om i vårt langstrakte land har vi en lang tradisjon å bygge på når det gjelder mat. Vi har i dette kalde, karrige landet klart å overleve på det vi selv har dyrket og høstet inn. Kornet for eksempel. I jordkjellere på bygdene har kvinner sittet rundt baksteovn og laget flatbrød og lefser. Takken ble varmet opp med ved. Årets avling testes. Blir lefsene gode i år? Holder kvaliteten på melet og potetene?

- Det er det tradisjonsrike matsortimentet vårt vi må ta vare på. Bak norsk mat ligger det først og fremst et godt håndverk. Håndverket er overført fra generasjon til generasjon. Mye stolthet er innbakt i mattradisjonen. Denne stoltheten er dagens generasjon oppmerksom på, og vil gjerne bringe denne stoltheten frem på banen igjen, forteller Tvedt-Øresland og fortsetter:

- Vi vil ha historien bak produktene vi kjøper, hvor det er dyrket, hvem som står bak, hvordan dyrene har hatt det i sin levetid. Vi ønsker at informasjonen skal følge produktet. Turistene liker også å høre hvorfor matrettene våre er som de er. Gi dem maten slik den skal være og historien bak, og norsk mat har festet seg til ganen for alltid.

Norsk, langsom modning

- Hva er det som er så bra med norsk mat?

- Det er den lange modningstiden. Rotgrønnsaker som for eksempel gulrot og sellerirot gir en helt annen smaksopplevelse når de vokser i sitt norske tempo, enn om de er drevet hurtig frem i et drivhus. Solmodne solbær, bjørnebær og rips - for en smak syltetøyet får. For ikke å snakke om jordbær. Vi venter med lengsel til den dagen de første norske søte står oppstilt i kasser ved en hver butikk, eller ved en busslomme. Norske jordbær er uslåelig, sier Tvedt-Øresland.

Norge er et potetland, som vi sier. Hvorfor ikke trekke frem de gode gamle potetsortene igjen, gjerne Tromøypoteten, som regnes for den eldste i landet i dyrket format? Den kom på midten av 1700-tallet, antagelig med handelsflåten fra Holland. Potetsorten kan man fremdeles få tak i, men da via noen som kjenner noen. Høstens ferske poteter er en kulinarisk opplevelse for oss potetelskere.

- Vi holder på norsk tradisjonsmat i julen med ribbe, pinnekjøtt og lutefisk. Til 17. mai setter vi spekemat og rømmegrøt på bordet. Norsk spekemat har en fortreffelig kvalitet. Når jeg forteller mine italienske kokkevenner det, har de grunn til å få litt panikk. Spekemat er deres stolthet, men her puster vi dem i nakken. Norske råvarer må frem i lyset, fortsetter Tvedt-Øresland.

Mat og økonomi

- Jo eldre jeg blir, jo mer stolt blir jeg av den maten våre forfedre stod for. Hardt arbeid lå bak. Det er stor glede hos bonden når årets avling har slått til. Folk i arbeid lønner seg, og sånn sett er det god økonomi med norskprodusert mat. Norge er et godt matland. Ikke kom og fortell at vi ikke liker god norsk tradisjonsmat. Fårikål? Jeg gleder meg allerede til høsten. For å si det slik; jeg elsker den norske nasjonalretten. Det er faktisk ikke flaut lenger å si at vi liker mors hjemmelagde kjøttkaker, avslutter den matglade Magnus Tvedt-Øresland.