Vi retter vi oss opp i ryggen og går stolte bortover gaten med blikket hevet.  Ofte har bunaden gått i arv et par generasjoner. Tross det er den like fin og hel når den igjen tas ut av skapet for bruk. En av grunnene til at den holder på kvaliteten er godt håndverk. Bunaden er gjerne håndsydd og stoffet er av solid kvalitet.

Impulser fra fjern og nær på markeder

De norske bunadene bygger videre på eldre, stedegne draktskikker i visse bygdeområder, en tradisjon som kan gå helt tilbake til middelalderen. En moteperiode vi kaller renessansen rundt 1500-tallet, satte et tydelig preg på draktskikken i mange områder, med bringeduk, koneskaut og korsstingsbroderier som nye trekk. Mange av disse trekkene finner vi igjen i dagens bunader.

- Vi skiller gjerne mellom folkedrakt og bunad, og det hele begynte med folkedrakten, som bar i seg både hverdagsplagg, arbeidsklær og høytidsklær. Stoffene var hjemmevevd og holdbare, mens bånd og mønstret broderi var kvinnenes pynt, forteller Camilla Rossing, leder i Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, og fortsetter:

- Ny inspirasjon til nye mønstre kom ofte via husbonden. Det var mannen som reiste på den tiden. Europeiske impulser kom via sjømenn, menn som drev handel med fisk eller redskaper. Da de kom hjem hadde de gaver med til sine hustruer. Gaven kunne være et skjerf med fint mønster på, som igjen ga ideer til å kopiere eller nyskape. På markeder, fesjå, gikk begge kjønn. Her kom bygdefolk fra nær og fjern, man snappet opp ideer fra andre kvinners klesplagg på den måten. Ble det endring i en folkedraktskikk, kunne det ikke komme fra hvem som helst. Det måtte komme fra kvinner i samfunnet med innflytelse, for eksempel prestefruen. Folkedrakten er i dag et avsluttet kapittel.

Nasjonalromantikken

Så kom nasjonalromantikken på 1800-tallet og unionen med Sverige. Epoken hadde som formål å kaste lys over nasjonale særtrekk; Landsmålet kom i fokus, malerne Tidemann og Gude og folkedansen. Her kommer Hulda Garborg inn. Hun blir regnet som Bunadens Mor. På Labråten i Asker samlet ofte venner seg for å danse. Hun arrangerte også kurs innen folkedans.

- Men man kunne ikke danse i hva som helst?

- Nei, finstasen skulle på og dermed utviklet hun drakter man kunne danse i. Gamle folkedrakter var hennes inspirasjonskilde. På den måten ble hun opphav til mange moderne bunader. Snittet i bunaden har ikke endret seg, og skal heller ikke det. Mange bunader har likevel store variasjoner i mønster på sjal og forkle, samt flere farger på liv eller vest innen samme drakt.

Søljer

- Hva er en bunad uten søljer - har det alltid vært der?

- Sølvet har vært en del av folkedrakten siden vikingetiden. Sølvsmedens håndverk fremhever bunaden, den blir bare enda mer staselig når det glitrer i søljene, avslutter en engasjert Camilla Rossing.