- Bankene kan hjelpe fiskeri- og sjømatnæringen med finansiering av det disse bedriftene kjøper ute, eller finansiere eksporten og på den måten sikre at pengene kommer tilbake til eksportbedriftene, sier Anne Hvistendahl.

Bankens tilstedeværelse på steder som Santiago, Aberdeen, Warszawa, Singapore og New York er viktig for de bedriftene som skal etablere seg i de internasjonale markedene, men også for de som skal eksportere varer.

- Den norske eksporten av sjømat utgjør 75 milliarder kroner og det meste selges med kredittforsikring. Det gir eksportbedriftene store muligheter til å skaffe god finansiering. Vi kan for eksempel kjøpe kredittforsikrede fordringer. Det er en veldig gunstig form for finansiering hvor bedriftene får pengene sine med en gang. Dette er bare delvis utnyttet av næringen i dag, forklarer Hvistendahl.

Bankene kan også tilby remburs som er en av de vanligste og sikreste oppgjørsformene ved internasjonal handel. Remburs innebærer et løfte om betaling fra kjøpers bank under forutsetning av at rembursens betingelser oppfylles. 

- Det er viktig at banker som skal tilby remburs har de rette ressurser og kompetanse for å sikre kunden god gjennomføring av slike transaksjoner. Dette forutsetter gode rådgivere som har spesialkompetanse på denne type forretninger, et godt nettverk av internasjonale banker og god forståelse av risikoen.

Vi ser også mer og mer at kjøpere tilrettelegger finansiering av kredittiden som de tilbys fra sine leverandører. Tradisjonelt har lengden på kredittiden vært forhandlet ut fra styrkeforholdet mellom leverandør og kjøper. Nå blir det vanligere at kjøper legger til rette for at denne kredittiden blir finansiert fra bank (supply chain financing). Her er det et avtaleverk mellom kjøper, leverandør og banken. Banken overtar fordringen på kjøper når faktura er presentert. På denne måten vil leverandør få kontant betalt ved levering og kjøper betaler først ved kredittidens utløp. Dette styrker arbeidskapitalen både for kjøper og for deres leverandører.   

Bankene tilbyr også ordninger som er samordnet med Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Det er særlig utstyrsleverandører som benytter seg av slike løsninger og da er det også viktig at bankene har et godt internasjonalt kontaktnett og kjenner til kundene som skal kjøpe norsk utstyr.

En fremtid med store muligheter

- Havbruk er en næring der Norge er fremst i hele verden. Vi er ikke bare store, vi er også kostnadsledende. De nye utviklingskonsesjonene er et godt virkemiddel for å utvikle ny bærekraftig teknologi som kan bidra til ny vekst i næringen. Teknologioverføring fra offshorenæringen kan også bidra til å styrke den norske havbruksklyngen ytterligere.

Dersom vi hadde klart å få til en industriell verdikjede for hvit fisk, på samme måten som vi har på laks, så ville vi hatt en enorm mulighet for økt verdiskaping.

- At Lerøy har kjøpt opp Havfisk og Norway Seafoods kan kanskje være starten på at noen klarer å utnytte dette potensialet.  Vi ser også store muligheter i mer bearbeiding av fiskeprodukter i Norge. Utviklingen innen robotisering gjør at Norge også kan bli konkurransedyktige på dette området, og innen relaterte næringer som utnytter restråstoffet fra prosesseringen, avslutter Hvistendahl.