Omstillingen i industrien vil skape store utfordringer for norske bedrifter og norsk industri. Ikke minst tatt i betraktning situasjonen i oljeindustrien og den globale konkurransen. Vi står overfor et paradigme skifte i industrien. Det snakkes om den fjerde industrielle revolusjon, eller Industri 4.0 som benyttes som begrep: Smarte fabrikker der maskiner, materiell og produkter skal kommunisere med hverandre. Den virtuelle verden flyter inn i eksisterende produksjon og skaper helt nye produksjonsmiljøer hvor varene produseres raskere og mer fleksibelt enn i dag.

Samarbeid nasjonalt på tvers av industrigrener og virksomhetsområder vil være viktig for å skape fremtidens industri i Norge. Det å lære av hverandre på tvers av virksomhetsområder og å gjøre hverandre gode vil også være avgjørende.

Dette kan skje gjennom økt samarbeid mellom store og små bedrifter, og mellom akademia og næringsklynger. På den måten skapes nye samarbeidsprosjekter innen forskning og utvikling, og mellom sluttbrukere og leverandører. Nye konsepter, forretningsideer og arbeidsplasser kan komme ut av denne type samarbeid.

Utfordringene står i kø: Vi får lavere investeringstakt og mindre vilje og muligheter til å investere, også i automatiserte løsninger. Omstruktureringen innen oljerelatert virksomhet på grunn av lav oljepris vil påvirke andre deler av norsk økonomi. Dette gjør det enda viktigere å redusere avhengigheten av oljeindustrien. Vi må tenke andre typer industri, som landbasert industri. Og det må nasjonalt etableres et strategisk satsingsområde, noe det er vanskelig å se at eksisterer i dag.

Norge er et høykostland, og det vi må og skal konkurrere om er kompetanse, produktivitetseffektivisering og automatiserte løsninger. Vi må være bedre enn konkurrentene.
Og vi har noen fortrinn: Klimavennlige energikilder og en sterk global stilling innen områder som maritim sektor, forsvars- og våpenteknologi, møbelindustri, bildelproduksjon, fiskeoppdrett og fiskeforedling, for å nevne noe. Og vi har høyt kunnskaps- og kompetansenivå og høy teknologiaksept i samfunnet.

Det vi med sikkerhet kan si er at fremtidens produksjon i Norge vil være annerledes enn dagens. Det å tilpasse seg kravene til teknologi, økonomi, og kompetanse vil være avgjørende for å klare seg. Økt grad av automatisering og bruk av moderne drifts- og vedlikeholds-metoder er særdeles viktig for å sikre økt konkurranseevne og fremtidig produksjon i Norge.

Enkelte hevder at automatisering fjerner arbeidsplasser. Det er ikke riktig. En rekke produksjonsbedrifter har tradisjonelt hatt mange ansatte ved samlebånd, for eksempel innen tung- industrien og næringsmiddelindustrien. Felles for disse arbeidssituasjonene er at de er preget av belastende og gjentagende manuelle operasjoner, ofte i farefulle og støyende miljø og i utsatte omgivelser. Dette medfører høyt sykefravær. Ved bruk av automatisering skapes i stedet andre typer jobber i bedriften, som er mer spennende, tryggere og interessante.

I 15 år har jeg ledet NFA og arbeidet for å få forståelse for viktigheten av automatisering og hva det kommer til å bety for et høykostland som Norge. Det har vært utfordrende å få det politiske Norge på banen. Gjentatte ganger har vi invitert statsråder til å delta på konferansene, men prioriteringen har vært annerledes. Nå, endelig i 2015 har jeg for første gang hørt en statsråd ta ordet AUTOMATISERING i sin munn. Jeg håper virkelig at det ikke blir et moteord, men at politikerne og bedriftsledere setter seg inn i hva automatisering innebærer og hva det vil bety for velferdsstaten Norge.