Det mener leder for industriseksjonen i DNB, Truls Langaard. Han er optimistisk på norsk næringslivs vegne, på tross av store utfordringer og dystre tall i oljesektoren.

Fra særstilling til omstilling

- Vi opplever i realiteten to store paradigmeskifter samtidig, fortsetter Langaard.

- I økonomien går vi fra særstilling til omstilling og vi kan ikke lenger leve av å lage det Kina trenger og å kjøpe det Kina lager. Fallet i oljeprisen får også store konsekvenser, og mye tyder på at endringene vi ser er varige.

- Samtidig opplever vi at den norske industrien er vital og kreativ. Den får drahjelp av den flytende kronekursen, som akkurat nå er en stor fordel for eksportindustrien. Samarbeidet mellom partene i næringslivet sikrer en dynamikk i sektoren, men minst like viktig; en lønnsutvikling som ikke svekker bedriftenes konkurransesituasjon. Og arbeidstagere og -giveres felles virkelighetsbilde fører til omstillingsevne og fleksibilitet. Med andre ord, et godt utgangpunkt for å takle utfordringene som har kommet og kommer.

Robotene kommer

Det andre paradigmeskiftet Truls Langaard fokuserer på, er fremveksten av roboter i industrien.

- Roboter er ikke noe nytt og forløperne til dagens industriroboter ble satt i produksjon for over 50 år siden.

- Den tradisjonelle industriroboten, som blir mye brukt i for eksempel bilindustrien, er god på repetitive operasjoner og lange produksjonsserier. Norsk industri har andre krav enn det disse har kunnet tilfredsstille. Vi er ledende på design og løsninger og produserer kortere serier, som gjerne er skreddersydde. Hvis disse produktene skal lages av roboter, trenger vi teknologi og intelligens som i mye større grad enn før evner å håndtere ustrukturerte og uforutsigbare problemer. Og det er nettopp det som skjer. Robotene som kommer er billigere, smartere og tryggere, de kommer til å entre nye arenaer og det blir flere av dem, tror Langaard.

Norge har et godt utgangspunkt

- Når vi vurderer hvordan Norge ligger an for å håndtere dette andre paradigmeskiftet, har jeg en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at vi ligger etter i løypa, at vi i mindre grad enn våre naboland og konkurrenter har tatt industrirobotene i bruk. Det skyldes ikke først og fremst at vi ikke har fulgt med, men at vi ikke har hatt behov.

- Den gode nyheten er at vi har et gunstig utgangspunkt for å ta ny robotteknologi i bruk i arbeidet for å skape fremtidige industrivinnere i Norge, på det globale markedet. Vi har faglært arbeidskraft som har kompetanse nok til å styre robotene når de blir tatt i bruk i industrien. At de kan et håndverk og har en utdanning gjør også at de lettere finner nye jobber hvis automatisering og effektivisering gjør stillinger overflødige. Og vi har en kultur i norsk arbeidsliv med flat struktur og fellesskap som sikrer at gode ideer blir fanget opp og at den erfaringen arbeidsstokken sitter på, blir tatt i bruk når fremtidens løsninger skal utvikles.

- Og klarer industrien å realisere dette potensialet er heller ikke den nye generasjonen roboter en trussel, slik de første robotene ble fremstilt som i populærkulturen på 30-tallet, smiler Truls Langaard.