Å digitalisere kan bety mange ting. Det kan være en digital forsterker til en analog platespiller, for å bruke musikk-eksempelet. Det kan også være å utvikle og tilby en strømmetjeneste med helt nye muligheter for brukeren. Ikke all form for digitalisering har samme banebrytende effekt.

På samme måte er det viktig å se på sin egen bedrift og spørre seg selv, hva kan endres på hvilken måte for å få maksimalt utbytte av innsatsen? Ikke alt som involverer en eller annen form for digitale løsninger gir ønsket endring og utbytte. Men når dette blir gjort på en målrettet og systematisk måte, så kan ideen av Industri 4.0 utvikles videre.

Vår ide bak Industri 4.0 er tilgjengelighet og samling av informasjon, omforming av informasjon til kunnskap via analyser, og bruk av denne kunnskapen til å gjøre nye ting og andre ting bedre.

Husk på verdikjeden

Det er ikke bare produktet som burde stå i senteret når det tenkes på digitalisering. Det er ofte mer å hente på måten produktet blir til – alle deler av verdikjeden kan bidra her.

En maskinoperatør får som eksempel presentert anbefalinger for å løse et problem. Anbefalingen blir valgt og presentert basert på informasjon knyttet til problemet og hvordan det oppsto. Operatøren kan vurdere forslaget opp eller ned ut ifra hvordan problemet ble forslått behandlet. Anbefalingene er skrevet av erfarne operatører og på denne måten kan deres erfaring deles med alle andre – samtidig som prosessene blir stadig mer effektiv.

Et annet eksempel er at Audi begynner å gå fra å montere bilene sine på et samlebånd med faste takter og arbeidsstasjoner, til en dynamisk montasje hvor selvkjørende plattformer beveger seg gjennom montasjehallen og finner selv frem til neste ledige arbeidsstasjon. Komponentene som skal monteres på denne stasjonen finner også selv frem og ankommer dit til riktig tid.
Alt dette skjer ved hjelp av en stor mengde informasjon som blir brukt til å hele tiden tilpasse og optimalisere montasjeprosessen. Når noe fungerte ikke som det skulle, så gjenkjennes det et mønster i tilgjengelig sensor data som førte til feilen. Dette er grunnlag for å forstå årsaken til problemet og for å unngå samme feilen i fremtiden. På denne måten utvikles og forbedres systemet hele tiden videre.

Men hvordan å begynne?

Problemet er at ingen vet hvor digitaliseringen går hen. Derfor er det kanskje ikke så lurt å kjøpe dyre lisenser og erstatte alle eksisterende systemer med en ny plattform. Det er likevel ingen opsjon å vente i 10 år for å se på utviklingen. Utfordringen er å finne ut hvilken aspekt av digitalisering som er interessant, relevant og mulig for hver enkelt bedrift med sine individuelle produkter og den tilhørende verdikjeden (aspekter som konstruksjon, produkt, service, etc.).

Vi i nexiles bruker en rekke kjennetegn av digitaliseringsgraden for å kartlegge veien videre:

  • I hvilken grad er det mulig å få systematisk tilgang til analoge og digitale metoder?
  • Hvilken grad av samhandling er mulig mellom produktet og sin omgivelse?
  • Kommunikasjonsmåten mellom et produkt eller tjeneste og sine brukere?
  • Utnyttelse av digitale muligheter i prosessene?
  • I hvilken grad blir nye forretningsmodeller tatt i bruk som er bare realiserbart med digitale virkemidler?

Når informasjon samles over tid og i sanntid kan den analyseres og brukes til å styre prosesser på en dynamisk måte. Det blir mulig å lære av ting som har skjedd og som skjer akkurat nå, samtidig som det blir mulig å planlegge og forutse fremtidige hendelser. Med denne kunnskapen kan prosessene styres proaktivt og forbedres hele tiden – noe som resulterer i stadig bedre produkter og tjenester, nye løsninger og en effektivisering av verdikjeden.

Det er her de nye og revolusjonære mulighetene ligger – dynamiske prosesser, tjenester og produkter som kontinuerlig og etter hvert også automatisk tilpasser seg til rammebetingelsene som er i stadig endring.

Artikkelen er skrevet av Michael Schilling, daglig leder i nexiles GmbH, Sandvika.