– Dampmaskinen bidro til det første skrittet mot industrialisering, deretter fikk vi strøm som blant annet åpnet mulighetene for masseproduksjon med samlebånd. Den tredje industrielle revolusjonen kom med IT og datateknologi, mens den fjerde industrielle revolusjon er en kombinasjon av flere elementer. Systemer arbeider sammen på nye måter, og ulik kompetanse krysses og snakker sammen, sier Anton Strand som er Business Application Development Manager i Canon Norge.

3D-teknologien er en sentral del av den industrielle utviklingen, og særlig 3D-printing setter oss i stand til å lage produkter som ikke lot seg produsere tidligere.

Har eksistert lenge

– Mange tror at 3D-printing er forholdsvis nytt, men teknologien har vært kjent siden midten av 1980-tallet. Imidlertid har utviklingen tatt lang tid. Det skyldes nok at teknologien på dette området først og fremst har blitt drevet frem av teknokratene. Vi vil nok se en helt annen utviklingstakt på dette feltet etterhvert som flere blir oppmerksomme på hvordan teknologien kan kommersialiseres og bidra til helt nye produksjonsmetoder, fortsetter Strand.

Mange fordeler

Ved å printe ut produkter i stedet for å produsere dem i fabrikker, kan produksjonen skje nærmere forbrukeren. I stedet for store spesialmaskiner, trengs det bare et rom der man kan plassere en printer. Produksjonen kan i langt større grad tilpasses etterspørselen og produkter lages når kundene bestiller dem fremfor å produsere store mengder varer til et lager. Når produksjonen flyttes nærmere markedet reduseres også behovet for transport, men det er ikke den eneste miljøfaktoren:

– Siemens, som lager turbiner i Sverige, hevder som eksempel at de kan redusere energiforbruk på enkelte komponenter med 90 prosent i forhold til tradisjonelt fremstilte deler, sier Strand.

– Tradisjonelt har man kanskje frest bort opp til 70 til 80 prosent materiale for å skape et produkt. Med 3D-printing blir det nærmest ikke svinn i det hele tatt. Det skyldes at metoden er additiv, som betyr at vi legger lag på lag og bygger opp produktet med det materialet som vi trenger.

Stort spekter av bruksområder

3D-printing passer også veldig godt når man skal lage prototyper og hvis man skal lage få enheter av et produkt.

– Et godt eksempel er høreapparater. Tidligere lagde man en voksavstøpning av øret og produserte en form hvor man støpte delen slik at den passet akkurat til den enkeltes øre. Noen i denne bransjen tok i bruk 3D-printing og i løpet av 500 dager var hele bransjen totalt forandret. I dag blir øret scannet, og informasjonen går rett over til en printer som lager den spesialtilpassede delen der og da. Innen medisin kan man for eksempel printe ut hofteledd av titan, mens bil- og flyindustrien kan få lette, men sterke komposittprodukter ved hjelp av den samme teknologien. Deutsche Bahn i Tyskland har begynt å scanne togdeler. I stedet for å ha et stort delelager, vil de heller printe ut deler når de har behov for dem, forklarer han.

– Fordelene er mange. Derfor blir det store spørsmålet bare hvor fort utviklingen kommer til å gå, og der er fremtidsforskerne uenige. Mc Kinsey mener at én prosent av alt vi produserer i 2025 vil være 3D-printet, mens andre miljøer mener at tallet er fem prosent. Spriket er stort, og plutselig kan vi få teknologiske fremskritt som gjør at utviklingen skyter fart. Men jeg tror det aller viktigste for å få fart i utviklingen er at noen lager gode kommersielle foretningsideer og klarer å tjene penger på dem, avslutter Strand.