Av Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta

Et kvart århundre senere er fasiten at norske kokker jevnlig oppnår heder og ære i konkurranser. Det nordiske kjøkkenet regnes som trendy. Folk kommer langveis fra for å besøke steder som Sabi Omakase, Maaemo og Himkok.

Entusiasmen har smittet over på næringsmiddelindustrien. På 1980-tallet siden fantes det sju-åtte norske akevitter. I dag er det over to hundre. Norsk sjømat eksporteres til hele verden. Blåmuggosten Kraftkar fra Tingvoll vant Oste-VM i fjor. Men når vi ser kjendiskokker og statsråder på Grüne Woche, med akevitt i den ene handa og fenalår i den andre, er det lett å glemme at dette bare er en ørliten del av Mat-Norge.

Blir lett glemt

I begeistringen rundt stjernerestauranter og beskyttede produkter er det lett å glemme den største mat-arenaen i Norge. Jeg tenker på sykehjem, sykehus og institusjoner. Barnehager og SFO. Skolekantiner og bedriftskantiner. Forsvar og fengsel. Alt som hører inn under det offentlige.

I fjor var det 17 millioner overnattinger på norske hoteller. I snitt blir det 46 000 personer per døgn, som skal ha frokost og det hele. Det høres mye ut, men la oss se på noen andre tall. Rundt 700 000 arbeidstakere har bedriftskantine. Hvis halvparten bruker kantina, spiser 350 000 lunsj der hver dag. Vi har 281 000 barn i barnehagene. 158 000 på SFO. Vi har syke, eldre og pleietrengende. På alle disse arenaene serveres et eller flere måltider, hver dag. Reiselivsnæringen blir en smågutt!

Offentlige måltider utgjør en større del av helheten enn man kanskje tenker over. Men ressursene står ikke alltid i forhold til dette. Det handler om penger og kompetanse. På SFO serveres en begredelig strøm av tomatsuppe, pølser og makaroni. For noen år siden besøkte jeg et sykehjem i Hedmark. Sykehjemmet var omgitt av potetåkrer, fulle av ulike sorter delikatessepoteter, men de eldre fikk de billigste, kjipeste og minst smaksrike potetene.

Ved et veiskille

Men vi er ved et veiskille. Stikkordet er forebyggende folkehelse. Ikke-smittsomme livsstilssykdommer som overvekt og fedme er et av de største helseproblemene samfunnet sliter med. Det gir store belastninger for den det gjelder, og skaper alvorlige ringvirkninger i omgivelsene. Mye skyldes usunt kosthold. Myndighetene jobber hardt for å snu dette. I fremtiden kommer det til å stilles større krav til den offentlige maten. Det vil ikke lenger være slik at myndighetene gir råd om hvordan man skal spise sunt, samtidig som de har et likegyldig forhold til det som serveres i eget hus.

Horeca-markedet og det offentlige lever fint side om side. Det ene utelukker ikke det andre. Næringsmiddelindustrien gjør allerede mye bra med å redusere salt, sukker og fett i enkeltprodukter. Men de kan bli enda mer framoverlent, og lage flere sunne produkter, tilpasset ulike grupper.