Stort hotell, tenker jeg når jeg står på trappa utenfor, svakt overveldet av dimensjonene og den blanke fasaden, ikke noe miljøbrunt og nedpå her. Ingen fotformsko, ingen urtete. I hvert fall ikke ennå.

- Her kan vi ta i mot 23 000 besøkende, sier teknisk sjef Leif Høili, i det vi møter ham på utsiden av hotellet.

Og det er da jeg innser at Scandic Lerkendal ligger vegg i vegg med Trondheims største lekegrind.

- Det er morsomt å arbeide med miljøløsninger som fungerer, fortsetter Høili, og minner meg om det var miljø vi skulle snakke om, ikke toppfotball.

Miljøbevissthet

Det første som åpner øynene mine for at dette er et hotell i særklasse er skjermen som lyser mot oss i resepsjonen. Den viser CO2- forbruket til hotellet time for time. I det vi runder hjørnet og entrer et rom ingen har besøkt på en stund, viser det seg at lysene er sensorstyrt på bevegelse. Ikke en joule går til spille for å lyse opp ubrukte rom, og mange av lyskildene er LEDlys med 1/10 av strømforbruket til konvensjonelle pærer.

På vei ned i kjelleren møter vi servicemedarbeidere med renholdsvogner med mikrofiberkluter, miljømerket kjemi og sorteringsdunker. Og i kjelleren åpenbarer fremtidens råvarelager seg: Utsortert plast, papp, metall, matavfall, lyskilder, elektronikk som blir til nye produkter som leveres inn vareinngangen oppe.

- Kretsløpssamfunnet, sier Høili.

Nøkkelkort på rommet som styrer varme og ventilasjon er en selvfølge, likeså beskjeden om å la håndkleet henge om man kan bruke det et par ganger til før vask. Vask av sengetøy og håndklær er en av hotellenes største belastninger på klima og miljø.

Godt å vite da at de svanemerkede Nor Tekstil-vaskeriene som leverer til Scandic kjeden er like miljøeffektive som Scandic selv.

Energisparetiltak

Fra kjelleren bærer det rett til topps for å beskue solfangerne på taket, et ettertraktet forskningsobjekt for studentene på NTNU. Her er det mye varmtvann å hente og strøm å spare.

Hotellet gjennomfører en rekke energisparetiltak som inkluderer tykkere isolasjon, varmegjenvinning, slutt på minibarer (ja, du leser riktig), vinduer med lavt varmetap og mye mer. Leif Høili minner oss om at bare på strømregningen sparer Scandickjeden over 40 millioner kroner årlig sammenlignet med forbruket for ti år siden.

Scandic sin gamle miljøinformasjon (hentet opp fra Høili sin skuff) oppsummerer fakta;

«Ti år med aktivt miljøarbeid har gitt resultater. Hver gjest som bodde en natt på Scandic i 2006, slapp ut 1,5 kg mindre CO2, brukte 35 liter mindre vann og etterlot seg 1 kg mindre restavfall enn ti år tidligere. Antakeligvis bidrar du mer til en bærekraftig verden når du bor hos oss, enn hva du gjør hjemme.»

Scandics nye miljøinformasjon for de siste ti årene inkluderer den fusjonerte Ricakjeden og er enda mer imponerende: Hotellene til Scandic sparer hvert år energi som tilsvarer forbruket i nærmere 4000 husholdninger per år. I tillegg forbruker de 150 millioner kubikk mindre vann, produserer 1000 tonn mindre avfall og forbruker 100 tonn mindre kjemikalier enn for ti år siden, per år.

Miljø - mye mer enn før

Under den økologiske middagen, selvfølgelig uten unødvendige engangsartikler, med vann fra krana og Fairtrade-kaffe går det for alvor innover meg at miljø er mye mer nå enn før. Det er penger å spare, penger å tjene og det er høyteknologi. Skissen Leif (vi er blitt på fornavn nå) legger ned på tallerkenen min mellom hovedretten og desserten viser dette med all mulig tydelighet.

- Hva er dette? spør jeg.

- Et utsnitt av varmeanlegget, svarer Leif lurt, og jeg innser at ennå er det mye jeg ikke vet.

- Hvor mye energi bruker dere sammenlignet med andre hoteller?

- Cirka en fjerdedel, 50 kilowattimer per kvadratmeter. Best i verden. - Dere spiller hverandre gode? kontrer jeg og Leif smiler enda bredere.

Etter den søvndyssende sorbeten er ingenting mer naturlig enn å sige overende i togsetet, sove seg gjennom Drivdalen og drømme om Moskusen og snødekket på Snøhetta. Måtte de leve lenge, tenker jeg halvveis sovende. Måtte alle leve lenge. Og godt. Det er jo det dette handler om, ikke sant?

Tre enkle miljøtiltak for bedrifter

  1. Kartlegging. Gjennom kartlegging, skaffer bedriften din seg god oversikt over hva som kan påvirke miljøet, lover og regler, samt rapporteringskrav.

  2. Aktive miljøtiltak. Det kan komme fram mange gode forslag til å redusere miljøbelasningen i en bedrift ved å idémyldre med kollegaer, utvalgte kunder og leverandører. Opplagte områder er avfallshåndtering og redusert forbruk av energi, papir og reiser. Andre områder kan være å erstatte forbruksvarer med miljøvennlige alternativer. Bedriftene kan også vurdere å innføre merke- eller sertifiseringsordninger som Svanen, ISO 14001 eller Miljøfyrtårn.

  3. Strategisk miljøengasjement. Legg en strategi for å integrere miljøengasjement inn i bedriftens visjonen, mål og handlingsplaner. Et nyttig verktøy kan være Klimakompasset hvor du finner tips til hvordan du kan utarbeide en klimastrategi for din bedrift.