Av Joe Harald Strand, daglig leder BFSN

En del av den nye oljen:

Flere har uttalt at reiseliv, turisme og fisk er den nye oljen for landet vårt. For oss i Bransjeforeningen for Storkjøkkenleverandører i Norge (BFSN) er denne positive utviklingen selvfølgelig gode nyheter. Reiseliv, mat og matproduksjon er en stor del av vår kulturarv, som danner grunnlag for en positiv utvikling i horeca bransjen og sikring av fremtidens matkultur.

I oppgangstider er det viktig å ikke glemme at positiv utvikling, økt salg, og forhåpentligvis bedre marginer, ikke stanser med kreativiteten og nytenkning. Fokus på nye markeder, nye produksjonsløsninger og sikring av økt kvalitet, er viktigere enn noen gang. Vi må håpe at utviklingen og veksten resulterer i at vi blir enda flinkere til å se på ”tingenes sammenheng” i et litt større perspektiv, enn man ofte gjør i perioder hvor marginene er mindre og markedet tregere. Verktøy for å sikre kvaliteten i leveransen, brukervennlighet i vedlikehold av maskiner og utstyr, er et godt bidrag til å oppnå en positiv utvikling. Gjennom å se på sammenhengen mellom leveranse, brukerkompetanse, vedlikehold og så videre, gir det et godt utgangspunkt for i neste runde å frigjøre mer ressurser til utviklingen i de tusen kjøkken.

Kvalitet utvikling og verktøy  

BFSN og selskapet QIcode har etablert digitale verktøy for bransjen. Systemene hjelper produsenter, distributører, importører, servicemedarbeidere, brukere, kunder og eiere av maskiner og utstyr, til lettere å se sammenheng i utstyrets og oppgavenes behov og rekkefølge. Vi benytter ofte uttrykket ”the Internet of things” som beskrivelsen av den systematiske fremgangsmåten i systemene. Målet er at en effektiv styring og kontroll av utstyr, vedlikehold og service, forhåpentligvis fører til frigjøring av ressurser, som kan benyttes til å jobbe mer med innholdet og presentasjonen, i det som til slutt skal serveres kundene.

Horecabransjens ærespris:

Jeg hadde gleden av å sitte i komiteen som tildelte Arne Brimi horecabransjens ærespris under SMAK2017. Brimi er av de bedre eksempler vi har i Norge på en som evner å bruke kompetanse til å skape en lokal bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt ”tingenes sammenheng”. Lokal kompetanse, lokale råvarer og kreativitet, skape innhold og presentasjon som skiller seg fra de mer strømlinjeformede leverandører og produsenter, innen matforedling og produksjon. Ved å få kjøkkenet til å fremstå som en positiv yrkesarena, fortjener Brimi ros og oppmerksomhet. Alle vi som en gang har jobbet i et kjøkken, trenger ikke å se reality-tv for å vite at miljøet ofte kan bli ganske røft i et storkjøkken. Jeg liker å sammenligne Brimis betydning for storhusholdningskjøkkenet, med det som Ingrid Espelid Hovig har betydd for den alminnelige husholdning. Gjennom flere år har Brimi skapt grobunn for nye kreative matkompetansemiljøer og deretter økt rekruttering til faget, som var og er helt nødvendig. 

Et håp for fremtidens kjøkken og matkultur:   

I år når det er stortingsvalg må vi håpe at skolemat får det fokuset som dette temaet fortjener. Matkultur og interesse for kosthold bør starte i ung alder. Normalt blir skolemat kun behandlet på to nivåer. Enten er det for dyrt, eller kun en diskusjonen rundt frukt og grønt, mot den tradisjonelle matpakken. Kunne spørsmålet løftes opp til hva som blir virkningen av en skolematordning, hva betyr dette for kvaliteten i skolen, og hva betyr dette for lokalt arbeidsliv og matproduksjon, hva betyr det for fremtidens kokker og kjøkkensjefer. På tross av vår tradisjonelle matpakke, kjenner vi godt til at alt for mange går gjennom en hel dag på skolen, uten et eneste måltid. Hva betyr dette for læringsmiljø, mobbing og integrering? Det er vel ikke lenger behov for ytterligere utredninger, for å se hva det resultatet blir.