Uttørket landbruksareal, kort eller ingen jordbærsesong, skogbrann og skogbrannfare, vannmangel og økende energipriser, er bare noen av temaene som raskt ble daglige samtaleemner gjennom sommeren.  

Definisjonen på bærekraft er blant annet et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Ideen om begrensninger som følger av teknologisk utvikling og sosial organisering på miljøets evne til å møte nåværende og fremtidige behov.

Avhengig av bærekraft

Hotel, kjøkken og reiselivsnæringen er på kort og lang sikt helt grunnleggende avhengig av, at vår tilnærming til bærekraft fungerer optimalt. Dette handler om arbeidsplasser, markedsgrunnlag og ikke minst det at vi kan tilby opplevelser, natur og ren luft til de som besøker oss. I Norge er vi i utgangspunktet så langt  ”velsignet” med vakker og ren natur og en relativt trygg råvaretilgang. Det er ikke lenger en selvfølgelighet å ha det på denne måten.

For næringslivet i Norge og resten av den vestlige verden, er det en utfordring at man for ofte forholder seg til bærekraft og miljøspørsmål, kun som begrensninger og ikke som tilrettelegging av helhetlige løsninger og muligheter for de forskjellige næringer. Dette preger dessverre også den offentlige debatten om spørsmålet. Temaet blir sjelden hverken politisk, eller i organisasjonslivet, løftet fra begrensede og regulerende enkeltsaker, til helhetlige bærekraftsløsninger for fremtidens samfunn.

El-bilen er et godt enkelteksempel på at tilrettelegging og stimuli fører til endring av vår adferd, i bidraget til en langsiktig løsning. El-bilen er dessverre kun et lite bidrag til deler av den miljømessige utfordringen som vi har. Det blir en for enkel og kortsiktig løsning, om man samtidig som el-bil-stimuli, ikke evner å følge opp med nødvendige tiltak for infrastruktur, og tilrettelegging. Behovet for økende mengde av transport av mennesker, varer og tjenester vil jo alltid være der også i fremtiden.

Det er helt avgjørende at vi klarer å holde fokus på flere utfordringer og løsninger samtidig. Vi må ikke gå oss bort i enkeltsaker og restriksjonsretorikk, som til nå tar oppmerksomheten bort fra det å finne gode helhetlige løsninger. Om vi får det til, vil dette være avgjørende for å nå viktige deler av FNs bærekraftsmål.  

Hvem påvirker til å gjøre en forskjell

Etter min personlige mening, har vi gode eksempler på personer i Norge som har evnet å spre budskapet, kompetanse og praktiske tilnærminger for bransjen. Kommunikasjonen er også utformet på en forståelig og engasjerende måte for å treffe en bredere del av befolkningen. Noen er sikkert helt uenig, men slik jeg ser det er det spesielt en nordmann, som har markert seg nasjonalt og internasjonalt i utviklingen i den generelle forståelsen av begreper, praktiske tilnærminger og som har bidratt til å blant annet sette bærekraft i mat, hotell og reiselivsbransjen på dagsorden.

Med et budskap som treffer et bredere spekter av befolkningen, som resulterer i at folk tenker løsninger, isteden for begrensninger og forbud. Gunnhild Stordalen, har gjennom sitt arbeid med blant annet organisasjonen Eat, satt ord på og kommet med eksempler for tilnærminger, som de aller fleste kan forholde seg til. Vi evner muligens også i større eller mindre grad å endre adferd i forhold til utfordringene fordi vi kan forstå deler av løsningen på utfordringene. Det å løfte frem et så viktig spørsmål, og bidra til å definere begreper for å favne om ett større publikum, er en oppgave som vi bør verdsette att noen tar. Gunnhild Stordalens bidrag i å definere bærekrafts- og miljødebatten som en større helhet, fra enkeltsaker som vi dessverre oftest frem til nå har hørt mye om.

Bidraget så langt uten sammenligning forøvrig, kan minne om bærekraftssakens svar på Martin Luther King og hans kjente tale fra 1963 ”I have a dream”. Talen endret i realiteten den alminnelige oppfatning av et problem og en diskriminerende praksis, som samfunnet til da, ikke hadde kunnet forholde seg helhetlig til. Mest på grunn av noen lite helhetlige ideologiske definisjoner, og derav manglende forståelse og kunnskap om spørsmålet, blant befolkningen generelt. Stordalens ”bærekraftseffekt”, selv om man kan være uenig i noen utspill, kan minne om den samme effekten som King oppnådde den gangen. Endelig har vi kommet i gang med arbeidet med å få plassere debatten for å få på plass noen resultater, og slutte med enkeltsaker og restreksjonsretorikk, for så å tro at det er den langsiktige løsningen for bærekraft, miljø og samfunn fremover.